Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

I Blindeforbundet er det et trettitalls medarbeidere som er blinde eller svaksynte, i alle stillinger. Gjennomsnittsalderen er også høy. Men sykefraværet er lavt.

Høsten 2003 inngikk Blindeforbundet avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) med trygdeetaten. Forbundet har alltid arbeidet for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få bedre muligheter til å inkluderes i arbeidslivet, og det var naturlig å formalisere dette gjennom IA-avtalen.
- Avtalen er vel og bra for å få ned sykefraværet, men det viktigste er å bringe folk inn i yrkeslivet. Folk som kan jobbe akkurat som alle andre ved å få en arbeidsplass som fungerer, sier informasjonsleder Svein Tore Andersen i Blindeforbundet. Han er også opptatt av å holde folk i arbeid så lenge som mulig, noe som gjenspeiles i en høy gjennomsnittsalder blant de ansatte i forbundet.

Surfer i blinde

- Vi var jo egentlig en IA-virksomhet fra før, men vi har også mye å lære. Og gjennom IA-avtalen får vi tilgang til systemer og virkemidler som ytterligere forenkler det å inkludere seniorer, folk med nedsatt funksjonsevne og sykmeldte, sier Andersen. Han tror uvitenhet har mye av skylda for at arbeidsgivere ofte kvier seg for å ansette mennesker med funksjonshemminger.
Informasjonskonsulent Tore Rønning er selv blind, men går for å være en racer på pc.
- De færreste vet at blinde kan surfe på internett, og mange tror nok at vi ikke kan bruke pc i det hele tatt. Det som trengs av hjelpemidler dekkes av trygdeetaten og lånes ut av hjelpemiddelsentralen. Arbeidsgivere betaler ikke lenger egenandel for dette. For blinde er den fysiske tilretteleggingen enkel. I forbindelse med data er det nødvendig med en talemaskin som gjengir innholdet på skjermen med syntetisk tale, samt en boks foran tastaturet hvor man får opp blindeskrift. Dette er utstyr som fås fra hjelpemiddelsentralen, sier Rønning.

Allsidig uten syn

I dag finnes det blinde og svaksynte i over hundre ulike yrker i Norge. Dessverre er det fremdeles mange i denne gruppen som utdanner seg til arbeidsledighet.
Sverre Fuglerud, som er interessepolitisk talsmann for Blindeforbundet, mener at folk med nedsatt funksjonsevne ikke får sjansen til å vise hva de er gode for i arbeidslivet.
- Mange stoppes i systemet på grunn av en diagnose. I stedet for tilrettelegging, får folk tilbud om uføretrygd. Man prøver å løse problemet på et lavt nivå, mener Fuglerud. 

I Blindeforbundet er nesten 15 prosent av arbeidsstokken funksjonshemmet.
- Det er klart at noen jobber kan ikke blinde gjøre, for eksempel sjåførjobber. Men ifølge flere undersøkelser, er det gjennomsnittlige utdanningsnivået for blinde og svaksynte høyere enn for andre. I tillegg representerer de en veldig stabil arbeidskraft, forteller personalleder Trond Breiby i Blindeforbundet. Ifølge fraværsstatistikken til forbundet, har blinde og svaksynte de siste seks årene hatt et betydelig lavere sykefravær enn det gjennomsnittlige fraværet for alle ansatte. Bruttostatistikken, hvor alt sykefravær er inkludert, viser at snittet i 2003 var på 6,36 prosent, mens sykefraværet blant de blinde og svaksynte var 5,08 prosent.

Redusert sykefravær

I løpet av 2003 har sykefraværet i Blindeforbundet gått ned med 1,2 prosentpoeng.
- Noe av dette kan tilskrives IA-avtalen, fordi vi jobbet mye med informasjonsarbeidet i forkant, og gikk ut med dette allerede i juni. Nå er vi nede på 6,1 prosent sykefravær, noe som er svært bra. Vi tar godt vare på folkene våre, og prøver å få dem til å være i jobb fram til de normalt går av med pensjon. Når vi forsøker å få folk til å bli her til de er oppimot 70 år, vises det på sykefraværsstatistikken, sier Breiby.

Blindeforbundet har systematisk innført IA-arbeidet i virksomheten. Først ble sentralstyret, ledergruppa, avdelingsledere og alle ansatte informert noen måneder før selve avtalen ble inngått. Sentralstyret gjorde et formelt vedtak på at Blindeforbundet skulle bli IA-virksomhet. Det ble laget informasjonspakker til alle i organisasjonen, og arrangert arbeidsmiljøkonferanse. På konferansen stilte avdelingsledere, verneombud, ledelsen, den politiske ledelsen og arbeidsmiljøutvalget. I tillegg fikk alle lederne egen informasjon om hvordan sykefraværet skulle følges opp, og fraværsskjemaer fylles ut.

Informasjon og åpenhet

Ifølge både Fuglerud og Breiby er Blindeforbundet en harmonisk organisasjon, med sterkt fokus på et godt arbeidsmiljø, noe begge tror betyr mye for å holde sykefraværet nede.
- Vi har et arbeidsmiljøutvalg med god informasjonsflyt og er en løsningsorientert organisasjon. Det gjelder både for ledelsen og de ansatte. Det er en åpen linje helt opp til øverste hold, i tillegg til at vi har en rekke sosiale møteplasser, forteller Fuglerud.
Breiby er opptatt av at arbeidet med arbeidsmiljøet er en løpende prosess, og at denne prosessen ikke skal drukne i byråkrati.
- I stedet for å bruke masse penger på å lage et miljøbarometer, gikk vi direkte ut til de ansatte og ba om forslag til hvordan vi kan bedre miljøet. Det kan være utrolig mange ting som skaper et godt arbeidsmiljø. Det har mye å si hvordan folkene er, og hvilken innstilling de har. Her tar lederne tak i problemer fort, og ofte løser situasjoner seg lett ved å ta en samtale med det samme. Pluss at man ikke trenger å stå med lua i hånda og banke på sjefens dør hvis det er noe, sier Breiby.

Systematisk oversikt

I Blindeforbundet har personalavdelingen full oversikt over sykefravær, årsaker og oppfølging.
- Gode statistikker og systemer for dette er viktig. Det gir verdifull informasjon om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Så er det jo selvfølgelig viktig å vite hva som ligger bak tallene, sier Breiby. Han mener at IA-avtalens styrke er at det gir tilgang til en fast kontaktperson ved trygdeetatens arbeidslivssenter, at det stilles krav til ryddighet og helhetlighet i hele systemet samt at avtalen åpner for å bruke virkemidler uten mye byråkrati, for eksempel aktiv sykmelding.
- Vi har brukt aktiv sykmelding i stor grad før, men nå er det mye lettere fordi vi kan skrive den ut selv. Vi har positiv erfaring med at personer, selv etter lang tid på attføring, kommer tilbake til aktiv sykmelding, sier han.