Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Siden mars 2003 har sykefraværet i transportselskapet Helgelandske i Sandnessjøen gått fra 9, 3 prosent til 3, 5 - en nedgang på 63 prosent. En engasjert ledelse, en ildsjel som IA-leder og god støtte fra arbeidslivssenter og bedriftshelsetjeneste har gitt resultater. Helgelandske AS er månedens virksomhet i NHO i oktober 2006.

Med fire hurtigbåter og elleve ferjer sørger Helgelandske for at folk kommer til og fra Sandnessjøen og øyene på Helgelandskysten. Det er snart 140 år siden selskapets første fartøy, dampskipet "Helgeland", begynte å gå med passasjerer og gods. Siden den gang har Helgelandske også drevet busstrafikk. I dag er innsatsen hovedsakelig til sjøs, med 270 ansatte.

Alt å vinne på IA-avtale

Selskapet hadde lenge vært misfornøyd med det høye sykefraværet.

– Vi "akka og vea" oss hver gang sykefraværstallene kom på bordet, men vi visste ikke hvordan vi skulle ta tak i problemet, sier Leif Almås, kvalitetsleder i selskapet.
I 2002 kostet sykefraværet fire millioner kroner for Helgelandske. Det var da Anne Karlsen, som var hovedverneombud, tok opp spørsmålet om å bli IA-bedrift. Og ballen begynte sakte å rulle.
 
– Jeg mente vi hadde alt å vinne og ingenting å tape, sier Anne Karlsen.
Rederinæringen er ifølge kvalitetslederen en konservativ bransje og ledelsen var usikker på om IA-avtalen ville fungere hos dem.

– En syk sjømann må erstattes med en frisk. Til sjøs gjelder spesielle helsekrav og av sikkerhetshensyn kan ikke en delvis sykmeldt sjømann gå selvstendige vakter. Dessuten jobber sjøfolka skift og sover om bord, og ekstra lugarplass er mangelvare, sier Almås.

Direktøren tente

Men Roger Hansen, som var direktør den gangen, hørte på hovedverneombudet. Han tente skikkelig på ideen med inkluderende arbeidsliv og ga Anne Karlsen fullmakter, tid og rom til å sette i gang. Karlsen ble IA-leder og allierte seg med Inge Kalkenberg, rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter i Nordland. Han hjalp til med å få rutiner for sykefraværsarbeidet på plass, han arrangerte informasjonsmøter for alle ansatte og kurset mellomlederne.

– Det var få motforestillinger blant folkene våre. Alle var innstilt på å følge de vedtatte rutinene med individuell oppfølging fra første sykedag. Samme prosedyre overfor alle, samme skjema og samme rutiner for oppfølgingsplan. Som rederi med ansvar for persontransport, er vi vant til å tenke på kvalitetssikring og logistikk, og det har nok bidratt til at IA-tankegangen raskt fikk fotfeste både hos ledelsen og hos de ansatte, mener Karlsen.

Det ble ikke bare med fullmaktene. Ledelsen følger opp arbeidet og er hele tiden engasjert i det som skjer og resultatene av arbeidet. Og det mener Inge Kalkenberg er et viktig suksesskriterium. Et annet er ildsjelen Karlsen og hennes pågangsmot, interesse og systematiske arbeid.

IA-arbeidet er fast post på alle møter både i styret og i arbeidsmiljøutvalget.
Kalkenberg er fortsatt en god støttespiller for Helgelandske. Han stiller på møter hvor ansatte trenger omfattende tilrettelegging for å fungere på jobb og koordinerer blant annet oppfølgingen mot NAV Trygd og NAV hjelpemiddelsentral.

Hvor trykker skoen?

Det første prosjektet i IA-regi var å se på arbeidssituasjonen i restaurasjonen og renhold på fartøyene, hvor folk går og står gjennom hele arbeidsdagen. Bedriftshelsetjenesten ble koblet inn, og etter samtaler med medarbeiderne ble det blant annet lagt tykke matter på de harde gulvene, folk fikk gode arbeidssko, stillinger ble etter eget ønske delt og enkelte skiftplaner ble endret.

Et annet prosjekt handlet om matrosenes arbeidsforhold. Resultatet ble nye vernesko og tunge billettvesker og billettmaskiner ble lettere å bære med nye skulderreimer. Bussene fikk ekstra lyskastere på taket for at sjåførene skulle se bedre og sjåførseter ble skiftet ut til mer komfortable og ergonomisk riktige seter. En egen buss tilpasset en av sjåførene ble kjøpt inn i samarbeid med hjelpemiddelsentralen.
Bedriftshelsetjenesten gikk i spissen for å lære opp folk i å forebygge slitasjeplager.

– Mellomlederne fikk personalansvar og veien til å ta opp problemer med nærmeste leder er blitt kortere, sier Karlsen.

Aktiv sykmelding

Helgelandske har god nytte av ordningen med aktiv sykmelding. Allerede første sykedag leter bedriften etter alternativer til passivt sykeleie hjemme.

– Selv om legen har krysset av i rubrikken som sier at den sykmeldte ikke kan være i aktivitet, tilbyr vi likevel aktivitet. Med tilrettelegging, gradert eller aktiv sykmelding ønsker mange å være aktive. Selvsagt er det tilfeller hvor man ikke kan gjøre noe, men vi forsøker alltid, sier Karlsen.

Sjøfolk på aktiv sykmelding har jobbet i administrasjonen og andre har vært med som ekstramann på båten og fått oppgaver tilpasset helsa. Noen har bare vært tilstede. Almås mener det virker positivt på miljøet å få innblikk i hva andre avdelinger jobber med, både på sjø og land.

– Aktiv sykmelding gjør også at folk kommer raskere tilbake i ordinær jobb, sier han.
Helglandske synes de har god dialog med trygdekontorene på Helgeland og god kontakt med legene, selv om dialogen alltid kan bli bedre.

Mer kompetanse

For ett år siden mistet Helgelandske en stor kunde; det førte til at antall busser ble redusert fra 35 til to. Omstilling, usikkerhet og oppsigelser fulgte. Heldigvis fikk nesten alle de 50 oppsagte tilbud om jobb andre steder.

– Èn bussjåfør valgte å omskolere seg til matros, sier Almås. Han forteller også at trenden blant matrosene er å ta fagbrev i matros- og motormannfaget. Så langt i år har ni matroser tatt fagbrev, i fjor var det 16, i tillegg til lærlingene.

– Mer kompetanse blir belønnet med mer penger i posen for den enkelte og bedre kvalitet for kundene, sier Almås.

Selskapet satser på kompetanseheving av verneombudene som finnes på alle fartøyer og på alle avdelinger på land. De har møteplikt på en årlig konferanse som blir arrangert i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Sikkerhet er den viktigste ingrediensen i sjømannskap og sikkerhet og arbeidsmiljø henger sammen. Bedriftshelsetjenesten er også inne i AKAN-arbeidet hos Helgelandske.

Fokus på informasjon

Hver måned utarbeider og sender Anne Karlsen ut en sykefraværsstatistikk til alle avdelinger, fartøyer og ledelse. Den viser utviklingen i sykefraværet ved de ulike avdelingene. I august kommenterer Karlsen den enorme nedgangen siden 2003: "Årsaken er selvfølgelig ikke bare IA-avtalen, men en kombinasjon av holdningsendringer hos legene, bedre oppfølging fra vår side og sist men ikke minst en strålende innsats fra alle ansatte."

Nye medarbeidere får infofolder om IA-avtalen og hvordan den praktiseres ved Helgelandske sammen med fartøybok og sikkerhetsinstrukser.

– Det gjelder å holde IA-trykket oppe, seir Karlsen.