Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Ugland Industrier AS i Grimstad ble med i prosjektet Person og Bedrift i 1999 . Deltakelsen reduserte sykefraværet med 30 prosent og utgiftene i forbindelse med reklamasjoner med 15 prosent på ett år. Prosjektet hadde i utgangspunktet en arbeidsmiljøtilnærming med mål om reduksjon av sykefravær. Men tilnærmingen endret ganske raskt karakter. Det viste seg at det var muligheten til å skape forbedringer i den daglige produksjonen som først og fremst motiverte de ansatte for prosjektet.

- Dette er oss, vi kjenner oss igjen, sier Arild Neset, hovedtillitsvalgt for Fellesforbundets medlemmer ved Ugland Industrier AS om IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv). – Mye av det som står i denne avtalen er ting vi allerede har gjennomført.

Daglig leder Tove Krohn-Holm i Agder HMS gir Neset sin fulle støtte. Agder HMS har ansvar for bedriftshelsetjenesten ved Ugland Industrier

- For fem år siden var holdningen "hva kan vi gjøre for å bli kvitt den fyren?". Det er aldri et spørsmål lenger. Nå finner bedriften løsninger hele tiden og mange av disse løsningene finner de ute i linja. Attføringsutvalget er nedlagt, sier Krohn-Holm. Hun trekker frem følgende statistikk for å dokumentere bedriftens vilje og evne til å finne inkluderende løsninger:

- Agder HMS har i løpet av prosjektperioden vært involvert i 33 personsaker. 30 av disse personene er fortsatt i fullt arbeid ved bedriften, en er langtidssykmeldt og en har delt løsning mellom vanlig lønn og rehabiliteringspenger. Bare en ansatt har måttet gå over i yrkesrettet attføring utenfor bedriften.

Uventet oppdagelse

Prosjektet Person og Bedrift ble satt igang på initiativ av forskningsleder Ragnar Johansen ved Høgskolen i Vestfold og Tove Krohn-Holm. Forsøksvirksomheten i Rikstrygdeverket samt NHOs arbeidsmiljøfond har finansiert prosjektet, men bedriftene har også gitt en betydelig egeninnsats. Ugland Industrier er en av i alt 19 bedrifter som har deltatt i prosjektet. Ved Ugland Industrier hadde forskerne to hovedspørsmål:

1. Hva er forutsetningene for at bedriftene skal ta et mer aktivt ansvar for oppfølging og forebygging av sykefravær og bedriftsintern attføring?
2. Hva kan gjøres for å få en enklere og raskere saksbehandling for personer og bedrifter som trenger hjelp fra trygdekontoret og andre deler av hjelpeapparatet?

Forskerne som deltok i prosjektet gjorde ganske tidlig en "uventet" oppdagelse i forhold til den første problemstillingen. I samtaler med de ansatte viste det seg at de ansatte var mest opptatt av å snakke om det som motiverte dem for arbeidet – innholdet i selve jobben. De var interessert i kvalitetsforbedringer som for eksempel å få gode nok tegninger til å gjøre en riktig jobb med en gang. De var ikke like opptatt av å snakke om arbeidsmiljøet.

Forbedringer viste seg å være det ene stikkordet som utløste ekte og langvarig prosjekt-engasjement både hos bedriftsledelsen og de ansatte.

Styrking av formannsrollen

Hva har så skjedd i Ugland Industrier siden prosjekt-oppstart i 2000? Kartleggingen som fanget opp ønsket om forbedringer var en lytteprosess. Tiltakene ble satt i verk etter at forskerne, bedriftsledelsen, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten hadde lyttet på de ansatte. Det ble naturlig å gjennomføre arbeidet i eller nært linja og formennene fikk en enda mer sentral rolle i utviklingsarbeidet enn først antatt.

Alle avdelingene laget planer for hva de ønsket å få til av forbedringer i produksjonen og arbeidsmiljøet. Formennene ble ansvarlig for å følge opp dette arbeidet. I løpet av prosjektet har det blitt etablert faste møteplasser på alle avdelingene hvor ansatte og formann informerer og konsulterer hverandre om planlegging av produksjonen. På de samme møteplassene skal avdelingene kunne planlegge og følge opp tiltak når det gjelder arbeidsmiljøet. I praksis foregår disse møtene hver tirsdag morgen, som regel bare med et kvarters varighet.

Opplæring og bevisstgjøring av formennene har stått sentralt i prosjektet. Det har vært nødvendig å foreta en klargjøring av formannsrollen. Bedriften har ønsket å styrke formannens rolle som leder på avdelingen og delegert flere lederoppgaver til formennene, blant annet oppfølging av sykmeldte. Kjetil Songe var den første formannen som gikk inn i den nye rollen og har følgende erfaring fra det siste året:

- Det har fungert veldig bra. Vi får flere forslag til nye løsninger og det har blitt fortgang på ting som burde endres på avdelingen. Vi får lov til å gjøre tilrettelegginger og grep på arbeidssituasjonen. Vi har ufarliggjort aktiv sykmelding og fått en forståelse i stedet for misunnelse ved lettere arbeid, forteller han. Rollen med å følge opp sykmeldte opplever han ikke som en ekstra belastning, men som et pluss.

- Tidligere var formannen gjerne den siste som fikk vite noe om situasjonen til de ansatte. Noen kunne gjerne gå ett år sykmeldt, så kom det brev fra legen; "må få lettere arbeid". Nå er det ikke den tregheten. Vi kan gjøre noe for å unngå nye sykemeldinger for ansatte som sliter i enkelte arbeidssituasjoner.

Avbyråkratisering

Ugland Industrier har flyttet ansvaret for oppfølging av sykmeldte fra produksjonssjefen til formennene. Det betyr at flere personer er involvert i arbeidet, noe som gir et bredere engasjement. Samtidig har oppfølgingen har blitt "avbyråkratisert". Punktvis foregår den systematiske oppfølgingen av sykmeldte i store trekk på følgende måte:

· Den første samtalen føres av formannen. Hvis det er behov inviteres produksjonssjef og/eller en representant fra bedriftshelsetjenesten til en oppfølgingssamtale.
· Det føres alltid samtaler før det trekkes konklusjoner.
· Det søkes etter løsninger i linja. Attføringsutvalget er nedlagt.
· Når det er behov for å trekke veksler på offentlige tiltak, for eksempel aktiv sykmelding eller lønnstilskudd, så søker bedriften kontakt med bedriftshelsetjenesten. Agder HMS står i nær dialog med trygdekontor, lege eller Aetat og kan slik bidra til raskere problemløsning.

Henning Isaksen er blant de ansatte som har svært gode erfaringer med den nye oppfølgingsmodellen.

- Jeg har alltid villet være på jobben og har lyst til å jobbe fullt, men min situasjon gjorde at dette ikke gikk. Jeg ble ikke trodd noen veier, verken i attføringsutvalget eller andre steder. Jeg skulle ønske formannen hadde visst noe om sykdomsbildet på et tidligere tidspunkt, sier operatøren som har gått fra en ganske fortvilet situasjon til 50 prosent jobb og 50 prosent uføretrygd.

- I gamle dager ville han blitt helt uføretrygdet. Nå er det bare et stivbent trygdesystem som hindrer ham fra å kunne være i 70-80 prosent jobb og 20-30 prosent uføretrygd. Da hadde han vært ute av klientkontrollen. Endelige avklaringer er helsebringende, supplerer Tove Krohn-Holm.

Ledigere tone

- Tillit og åpenhet er sentrale ord i det utviklingsarbeidet vi har vært gjennom. Samtidig har kravet til samtaler mellom formann og ansatt og kravet til funksjonsvurdering blitt sterkere. Min rolle som tillitsvalgt har fått mindre betydning nå enn før vi ble med i Person og Bedrift. Vi merker at flere dagligdagse sosiale problemstillinger tas opp på jobb nå enn tidligere. Vi har fått mer variasjon og økt bestemmelse over egen arbeidsdag. Samtidig er vi ikke så sårbare hvis noen blir syke, det er mye enklere å rullere folk nå enn før, oppsummerer Arild Neset om utviklingen i bedriften.

Krohn-Holm har fulgt prosessen på nært hold og supplerer med følgende:

- Ugland Industrier driver tidlig intervensjon i praksis. Grepene har gått nesten umerkelig. Det har ikke vært fokus på omstilling, men å snakke med hverandre. Jeg ser forskjell fra tidligere. De ansatte har i dag en ledigere måte å jobbe på og forholde seg til hverandre enn hva som var tilfelle før, sier hun og understreker følgende av erfaringene som er gjort ved Ugland Industrier:

- Det er ikke nok bare å følge opp de syke, man må også arbeide med forbedringer i jobbinnholdet. Det er disse to blikkene i fellesskap som gir helse og trivsel og som er internkontroll i praksis.

Ugland Industrier har lykkes i sitt sykefraværs-/arbeidsmiljøprosjekt som etter hvert ble til et forbedringsprosjekt i stedet. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at fremtiden ser likedan ut.

- Vi er nødt til å holde kontinuerlig fokus, ellers så stagnerer det hele, understreker Neset.

Sist oppdatert: 22.08.02