Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

I løpet av en yrkeskarriere er det mer enn 50 prosent sjanse for at en lokomotivfører kjører på et menneske. Fra 1990 har togbetjeningen fått tilbud om systematisk oppfølging ved slike hendelser. Ordningen har vært med på å avmystifisere nerveplager samt avlive myten om at "tøffe karer takler det meste".

- Dessverre er det alt for mange personer som bevisst eller ufrivillig står i veien for toget, innleder konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren problemstillingen med. Noen lokomotivførere har opplevd å se mennesker rett i øynene i flere sekunder før det smeller – uten en sjanse til å stoppe. Etter smellet er det konduktørens ansvar å få oversikt over situasjonen og vurdere om det er mulig å redde liv. Ofte betyr dette synsinntrykk som smelter seg fast på netthinnen. Aller verst er det når barn er involvert.

- NSB fikk etter hvert øynene opp for at følelser gjærer hvis man ikke får sette ord på dem, forteller konsernoverlegen.

Den systematiske oppfølgingen i NSB følger klare rutiner. Personell som har vært involvert i slike hendelser blir umiddelbart vurdert ikke-trafikksikre og derfor tatt ut av tjenesten. Etter noen timer får de en telefon fra bedriftshelsetjenesten med tilbud og sterk anbefaling om samtale dagen etter. Siste spørsmål i den første samtalen lyder "når skal vi ha neste samtale?". Hvis alt er ok får de ansatte beskjed om at de blir oppringt etter noen måneder. Avbrekket fra tjenesten varierer fra noen dager til flere uker og togføreren eller konduktøren får tilbud om ledsager de første turene.

Mengden oppfølgingssamtaler varierer fra person til person. Som regel holder det med to samtaler, enkelte kommer opp i 10, mens noen få ikke takler yrket i etterkant. Utvikler plagene seg til tyngre psykiske lidelser blir de ansatte henvist videre i helsesystemet.

- Jo flere hendelser, jo større er sjansen for at en ikke lenger mestrer jobben. Enkelte lokomotivførere har opplevd å kjøre på fire-fem personer, sier Hommeren.

Læringseffekt

NSB har foreløpig ikke systematisk evaluert hva organisasjonen oppnår med den systematiske oppfølgingen etter ulykker og nesten-ulykker. En evaluering er imidlertid på trappene og etter planen skal det foreligge en rapport om et år. Det som er sikkert er at det har vært en utvikling i riktig retning når det gjelder alminneliggjøring av- og aksept for psykiske reaksjoner og plager.

- De tragiske hendelsene har også en læringseffekt. Hvem som helst kan knekke sammen og det går en grense som varierer med person og ballast. Det er en helt annen forståelse for dette i NSB nå enn for noen år siden - både hos ledelsen og de togansatte. Busselskapene i NSB har ikke samme oppfølgingsrutiner som togdivisjonen. Mitt inntrykk er at psykiske plager fortsatt kan være litt mer hysj-hysj i denne delen av konsernet, mener Hommeren. Aksepten i togmiljøet har ført til at mange kontakter bedriftshelsetjenesten også for psykiske plager som ikke har med påkjørsler å gjøre.

Konsernoverlegen får støtte fra hovedverneombud for lokførerne, Stein Erik Olsen

- Alt kan selvfølgelig bli bedre, men oppfølgingen er absolutt positiv. Jeg har hatt eldre lokførere på kurs som har begynt å gråte på grunn av manglende oppfølging tidligere. Vi oppfordrer kollegaer til å snakke om hendelsene så det ikke ties i hjel. Jeg vil også påstå at oppfølgingen har gitt en effekt på det generelle synet på psykiske plager. sier Olsen. Han har fartstid i NSB tilbake til årene hvor det ikke var noen oppfølging og har dermed et klart sammenlikningsgrunnlag

Evaluering

NSB har fått 50.000 kroner og vil få ytterligere 50.000 kroner fra Rådet for psykisk helse i forbindelse med jobbstafetten Jobb for livet. Disse pengene vil blant annet gå til å utvikle det nevnte evalueringsopplegget for den systematiske oppfølgingen.

- Vi er på jakt etter førere og konduktører som kan gi en kvalitativ beskrivelse av hvordan de oppfatter oppfølgingen. Dessuten vil vi se på sykefravær og uførepensjonering både hos ansatte som er utsatt for slike hendelser og ansatte som ikke kommer borti noe. Hvis vi ikke finner forskjell på de to gruppene tror jeg vi kan konkludere med at oppfølgingen virker, sier
Hommeren.
 
NSB har tro på at kollegastøtte er minst like viktig som profesjonell hjelp når det gjelder psykiske plager som er påført på arbeidsplassen. Derfor ønsker selskapet også å bruke noen av midlene fra Jobb for livet til ytterligere å styrke nettverket på arbeidsplassen. Hvordan dette skal gjøres er ikke 100 prosent avklart ennå, det eneste som er sikkert er at togpersonell arbeider mye alene, noe som ikke er ideelt når tankene begynner å snurre.

Noe alle kan gjøre

Ole Jørgen Hommeren mener at virksomheter må være av en viss størrelse for å kunne systematisere oppfølgingen internt slik NSB gjør. Men han tror det er en klar overføringsverdi til andre store yrkesgrupper som for eksempel politi, brannvesen, ambulansepersonell og helsepersonell.. Noen av disse gruppene har allerede liknende oppfølging. Når det gjelder mindre virksomheter mener konsernoverlegen at det kan være en god løsning å tilknytte seg bedriftshelsetjenester som tilbyr systematisk oppfølging.

- NSB er en uvanlig organisasjon fordi vi vet at mennesker omkommer i tilknytning til jernbanevirksomhet hvert år. Men vi gjør ikke noe hokuspokus. Vi setter medmenneskelighet i system. For mange virksomheter vil det være mer et spørsmål om å våge, i begynnelsen under veiledning, enn et spørsmål om kunnskap, synes Hommeren Han har bare en advarsel å komme med ovenfor hjelpere i slike situasjoner.

- Nysgjerrighet! Ha medmenneskelighet og omtanke, men unngå nysgjerrighet, oppmoder han.