Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

– Tilrettelegging og ekstra hjelp finansiert med tilretteleggingstilskudd reddet meg. Nå er jeg i full jobb, sier Sigrid-Marie Lillebø (bildet).

Sigrid-Marie Lillebø jobber med lønn og personal i kommunen. For et par år siden ble hun skadet på jobben. Hun ble helt sykmeldt med smerter i nakken og problemer med å konsentrere seg. Med gradert sykmelding prøvde Lillebø å komme gradvis tilbake til jobb.

– Det gikk veldig dårlig til å begynne med. Jeg klarte ikke å bevege hodet opp og ned for å følge med skrivingen på skjermen. For å fungere på jobben måtte arbeidsplassen min tilrettelegges og det ble gjort en arbeidsplassvurdering, sier Lillebø.

Hun fikk flatskjerm som ble senket ned under skrivebordsplaten, et regulerbart og tilpasset skrivebord, enkel konseptholder, en mouse-roller for å avlaste håndleddet ved musebruk og ekstra godt lys. En dag i uken fikk Lillebø hjelp til arbeidsoppgavene sine av en vikar som ble lønnet av tilretteleggingstilskudd.

– Tilretteleggingen og ekstra hjelp i et par måneder reddet meg. Nå er jeg i full jobb, sier Lillebø fornøyd.

Utgiftene til tilretteleggingen betalte kommunen. Nå er reglene endret for hva tilretteleggingstilskuddet kan brukes til, i dag kan det også brukes til gjenstander for å tilrettelegge arbeidsplassen.

– Tilretteleggingstilskudd er en ytelse som skal stimulere arbeidsgiver til å tilrettelegge arbeidet slik at den ansatte kan være i arbeid på tross av helseproblemer. Den gjelder bare for ansatte i IA-virksomheter, sier Elly Kirkeslett, rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter i Møre og Romsdal.

Tilrettelegging og forebygging

Janne Eikrem skal hjelpe Hanna med påkledningen og bruker påkledningsbenken. Hanna kan selv gå opp på benken og holde seg fast i handtaket under påkledningen. Eikrem sitter godt og slipper både å løfte og bøye seg ned

I Syvde barnehage deler 12 ansatte på 8,5 årsverk. De fleste har arbeidet i barnehagen i mange år og alle kjenner hverandre godt. Noen har slitasjeskader etter mange år i yrket. Marit Løvoll Sørdal er styrer i barnehagen. Hun legger arbeidssituasjonen til rette så langt det er mulig, og er samtidig opptatt av å forebygge helseskader.

– De ansatte må selv melde fra hvor skoen trykker, hva de har problemer med og hva de kan klare. Mitt ansvar er å tilrettelegge og eventuelt bruke tilretteleggingstilskudd. Vi lykkes best med de små stegene, sier Sørdal, og viser fram en lys og moderne barnehage med blant annet påkledningsbenk og hev og senkbart stellebord. Enkle hjelpemidler som tar vare på de ansattes rygg.

Vilje gir evne

I 2006 satte kommunen i gang en prosess ved en pleie- og omsorgsenhet hvor sykefraværet var spesielt høyt. To rådgivere fra NAV Arbeidslivssenter i Møre og Romsdal var ansvarlig for å gjennomføre prosessen. De ansatte var slitne og kommunikasjonen internt var dårlig. Alle ansatte i enheten deltok på til sammen fem samlinger med temaene kommunikasjon, kultur, arbeidsmiljø, samhandling og holdninger/motivasjon. Hver samling besto av en teoridel og gruppediskusjoner, og mellom samlingene hadde gruppene hjemmelekse med oppgaveløsning. De laget blant annet arbeidsmiljøregler.

– Målet var å bedre trivselen, få fram yrkesstoltheten og heve respekten for hverandre i hverdagen.

Arbeidslivssenteret hjalp oss med råd og bistand. Resultatet var at de ansatte ble mer løsningsorienterte og tok mer ansvar. I dag er det større forståelse for hverandres problemer og alle er mer bevisste på å tilpasse arbeidet. Vanylven er et lite samfunn hvor vi prøver å ta vare på alle, sier Arnhild Nordaune, kommunalsjef for helse- og sosialsektoren.