Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Norgesbuss Bærum og Romerike AS sin avdeling på Bjørkelangen har klart å redusere sykefraværet sitt med fantastiske 80 prosent siden de ble IA-bedrift i januar 2004. Det viktigste for ledelsen har vært å skape et godt arbeidsmiljø og en åpen dialog med de ansatte.

Norgesbuss overtok all busskjøringen på Nedre Romerike fra Schøyens Bilcentraler AS og Nettbuss etter anbudskonkurranse i 2002. Året etter ble Norgesbuss sin avdeling på Romerike slått sammen med Norgesbuss i Bærum. Avdelingen på Bjørkelangen har 37 busser og 51 ansatte, hvorav 43 er sjåfører. 45 prosent av tiden kjører sjåførene skoleruter, og ellers har de timesekspress fra Lillestrøm til Oslo, samt flere pendlerbusser. I dag går bedriften godt og de ansatte trives, men slik var det ikke når Norgesbuss startet opp ute på Bjørkelangen.

Felles plattform

– Da vi tok over, var det et forferdelig arbeidsmiljø her. Det var sårt for mange ansatte at deres arbeidsgiver hadde tapt anbudet, sier Trond Synvis, driftsleder for Bjørkelangen. Norgesbuss overtok 80 prosent av den gamle arbeidsstokken. Flere motarbeidet den nye ledelsen. Den tillitsvalgte for de ansatte uttalte til Romerikes Blad at "det er et helvete å gå på arbeid", uten å ha snakket med Synvis. Driftslederen bestemte seg for å gjøre noe for å bedre samholdet.

– Jeg arrangerte en fellesøvelse for alle de ansatte, hvor vi trente på en katastrofesituasjon. Det var full skala, med politi, brannvesen og ambulanse. Øvelsen virket, nå fikk de ansatte noe å snakke om, en felles plattform å stå på, sier Synvis.

Personalsjef i Norgesbuss, Per Arne Engen, bekrefter at avdelingen på Bjørkelangen hadde store problemer i starten.
– Men Trond Synvis brettet opp armene og gikk i gang, sier Engen.
Synvis diskuterte jevnlig med ledelsen i Norgesbuss om tiltak og planer for Bjørkelangen, og fikk full støtte for sine ideer.

Ledelsen i bussen

Synvis har en uortodoks ledelsesfilosofi. Han tror på å bygge ned avstanden mellom sjef og ansatt, og begynte tidlig med det på Bjørkelangen.
– Vi bestemte at ingen på kontoret skulle la være å kjøre buss. Jeg vil ikke ha en ledelse som fjerner seg fra virkeligheten, derfor kjører både trafikkleder og kasserer buss hver dag, sier Synvis. Selv prøver Synvis å kjøre to timer hver dag, så langt det er mulig.
– Min leveregel er at du ikke skal kommandere andre til å gjøre noe du ikke vil gjøre selv, sier Synvis.

At ledelsen kjører buss, er populært blant de ansatte.
– Vi er på samme plan. De opplever det samme som oss, med støy på skolebusser, glatte veier og vanskelig kjøring, sier bussjåfør John Ivar Engen.

Åpen dør

På Bjørkelangen kjører de også en åpen-dør-filosofi. Hvis ikke noen sitter i en fortrolig samtale, skal døra til driftsleder, kasserer og trafikkleder alltid være åpen.
– Sjåførene trenger ikke komme med en konkret sak hver gang, det er bare å stikke innom for en sosial prat, forteller Synvis.

Ledelsen og de ansatte klarte etter hvert å skape et unikt arbeidsmiljø på Bjørkelangen. Oddbjørn Ralger, som nå er tillitsvalgt for de ansatte, sier at det mest spesielle er den uformelle stemningen på jobben.
– Vi trenger ikke arrangere møter, for vi tar opp problemene med engang de kommer. Vi har svært få problemer, siden de ansatte trives på arbeidsplassen, sier Ralger.

IA fikk ned fraværet

Bjørkelangen vant Oslo HMS Arbeidsmiljøpris for 2003. Det gode arbeidsmiljøet var hovedgrunnen til at det var lett for avdelingen å bli IA-bedrift i 2004.
– Vi bestemte ikke selv at vi skulle bli IA-virksomhet. Det skjedde da vi ble slått sammen med Bærum, som allerede hadde en IA-avtale, forteller Synvis.

Han kjente ikke noe særlig til IA på forhånd, men ble veldig begeistret. IA forsterket det Synvis tenkte og jobbet med.
– IA hjalp oss med å få større fokus på fravær, og til å systematisere og få mer kontroll på personalarbeidet, sier Synvis.

I siste kvartal 2003 hadde Bjørkelangen et totalt sykefravær på 15,2 prosent, noe som er helt vanlig i transportbransjen. I siste kvartal i 2004 var Bjørkelangens fravær redusert til 2,95 prosent, det vil si en nedgang på hele 80 prosent.
– Og nedgangen har fortsatt i 2005, smiler Synvis.

Ledelsen i Norgesbuss er stolte av forholdene på Bjørkelangen.
– Vi vil bruke deres kunnskapsnivå i andre avdelinger, sier Per Arne Engen.

Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Akershus er også mektig imponert over IA-arbeidet med sykefraværet.
– Vi trodde ikke sånne resultater var mulige i den yrkesgruppen på så kort tid, sier rådgiver Øyvind Møst.

Forebygge skader

Synvis etablerte raskt god kontakt med Arbeidslivssenteret i Akershus. Han brukte dem rått i begynnelsen, forteller han.
– Vi ble involvert i fellessamtaler, enkeltsamtaler og informasjonsmøter. Vi jobbet mot det felles mål å få sykemeldte fort tilbake i arbeid igjen, sier Møst.

Det beste middelet var å gå tidlig inn i prosessen. Bjørkelangen etablerte kontakt med en fysioterapeut, som var på pletten med en gang noen fikk vondt. Synvis begynte også å bruke aktiv sykemelding. Hvis noen sjåfører ønsket å slippe å kjøre, fikk de andre oppgaver, som vedlikehold og kontorarbeid.
– Det viktigste er at de fortsatt er en del av miljøet. De skal føle at bedriften har bruk for dem, sier Synvis.

Økt lønnsomhet

Avdelingen på Bjørkelangen har spart inn over to årsverk på den tiden de har vært IA-virksomhet. Det er takket være redusert fravær, og ikke oppsigelser. De som har sluttet, har gjort det av naturlige årsaker.
– Norgesbuss er et større konsern, men vi på Bjørkelangen tjener penger. En sjåfør koster 300 000 kroner, så vi har spart inn 7-800 000 kroner, sier Synvis.

Synvis opplever at sjåførene bryr seg om driften av Bjørkelangen.
– Folk strekker seg langt for å ikke sette bedriften i knipe. Hvis noen føler seg litt syke, står de opp og kjører den første ruta likevel, sier Synvis.

Samling i garasjen

Møtekulturen på Bjørkelangen er uformell, ønsker noen å snakke med ledelsen, så står døra åpen. Men Synvis så også behovet for å gjennomføre mer grundige medarbeidersamtaler.
– Jeg har hatt personlige samtaler med alle i avdelingen, fra sjåfører til vaskepersonalet, forteller Synvis.

I tillegg hadde Bjørkelangen et fellesmøte for alle sjåførene hver måned. Men Synvis opplevde at det var de samme personene som tok ordet hver gang. Derfor delte han opp møtene i garasjer. På Skulerud og Hemnes kommer Synvis innom et par ganger i måneden. På Rømskog møtes de hjemme hos sjåførene.
– Det skaper en uformell og god stemning. Når vi deler opp møtene sånn som nå, kommer alle sjåførene til orde, sier Synvis.

Arbeidsmiljø som medisin

John Ivar Engen ble alvorlig deprimert og ønsket å slutte som bussjåfør. Men med tett oppfølging og andre arbeidsoppgaver i busselskapet, kom han seg raskt på veien igjen.

John Ivar Engen har slitt med depresjoner før. Men da han fikk en smell høsten 2003, ville han gi opp jobben på Bjørkelangen.
– Hvem har bruk for en bussjåfør som ikke kan kjøre? Jeg var redd for is og glattkjøring, og følte at jeg ikke kunne noe, forteller Engen.

Men driftsleder Trond Synvis lot ham ikke gå.
– Jeg sa at jeg forsto hvordan han hadde det, og at han måtte få hjelp. Jeg vet at John Ivar elsker å kjøre buss, han har gjort det i snart 30 år, sier Synvis.

Engen sier at han følte det snudde allerede ved første møte, når han fikk så stor forståelse. Engen ble fulltidssykemeldt i en måned, men ble bedt om å stikke innom avdelingen når han hadde lyst.

Full åpenhet

– Jeg ble fulgt opp av Trond hele veien. Vi ble enige om at det beste var å være åpen om problemet, så Trond snakket med de andre sjåførene samme dagen, sier Engen.

Det gjorde det lett for Engen å komme og ta en kopp kaffe sammen med de andre. Etter en måned gikk han over på aktiv sykemelding.
– Trond ga meg forskjellige arbeidsoppgaver, som å kopiere, sjekke olje og vaske busser. I tillegg fikk jeg ta meg noen prøveturer. Men det ble ikke lagt noe press på meg, alt skjedde på mine premisser, forteller Engen.

Engen fikk tilbud om å snakke med psykiatrisk sykepleier. Han prøvde det, men syntes han fikk bedre utbytte av å snakke med ledelsen og kollegene på jobben.
– Arbeidsmiljøet ble medisinen min. Jeg opplevde at bedriften satte pris på meg. Derfor kom jeg raskere tilbake i arbeid igjen, sier Engen.

Trygdeetatens Arbeidslivssenter sier at oppfølgingen og tiltakene Bjørkelangen har for sykemeldte, oppfyller IAs fremste mål.
– Den syke blir sett på som en ressurs. De finner kreative løsninger, sånn at folk slipper å føle seg ekskludert, sier rådgiver Øyvind Møst.

Motto og moro på Bjørkelangen

Driftsleder Trond Synvis og de ansatte på Bjørkelangen har laget noen uformelle regler og retningslinjer for å gjøre arbeidsmiljøet best mulig. Her er et knippe av dem:

  • Det er viktig å gå på banen for å være best mulig selv. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!
  • Ikke be noen om å gjøre noe du ikke vil gjøre selv
  • Positivitet og humør gjør jobben lettere.
  • Man kan måle trivselen i en bedrift på hvor lenge de ansatte blir sittende igjen etter jobb. På Bjørkelangen blir vi ofte sittende.
  • Ta opp problemene med en gang de oppstår. Ta heller en samtale for mye enn en for lite.
  • Respekter andres kultur og religion. For at det skal være mulig å forene nordnorsk kultur (les: Synvis) og andres religiøse overbevisning, deles uka i to: Fram til onsdag kl.12 er det ikke lov å fortelle grove historier. Etter da er det fritt frem.
  • Jeg leser dødsannonsen min, og hvis navnet mitt ikke står der, nyter jeg dagen.