Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Arbeid "på gølvet" i fiskeindustrien vil som regel si ensidig, gjentakende arbeid. Omgivelsene er våte og støyende. Risikoen for belastningsskader kan være stor. Austevoll Fiskeindustri AS har valgt å møte utfordringene med målrettet mosjon. Det har gitt positive resultater på fraværsstatistikken.

Kurvene for sykefravær i fiskeforedling har et påfallende mønster. Når det er mye å gjøre, synker sykefraværet. I lavsesonger kan det øke. En av forklaringene vil være at folk står på ekstra mye når det er mye fisk som skal håndteres. Ekstrainnsatsen fører gjerne til at kroppen begynner å krangle i den rolige perioden.

Direktør Ivar Helge Melingen i den 90 årsverk store bedriften Austevoll Fiskeindustri AS ville ikke sitte rolig og se på høye fraværstall. I samråd med medarbeiderne valgte han å møte et av de problemene som særlig preger denne typen industri: Ensidig og gjentakende arbeid, også benevnt EGA.

Mer enn å skifte posisjon

Vi står ved en sløyemaskin for laks. Laksen er det ene av to de to fiskeslagene som gir Austevoll Fiskeindustri AS penger i kassa. Det andre er makrell. Fordelen med laksen er at den kommer fra oppdrettsmerder. Det betyr at det er jevn tilgang på råstoff. I produksjonshallen står en person og mater laksen inn i sløyemaskinen. I maskinen sprettes buken, og innmaten suges ut. Når fisken er kommet ut av maskinen, blir buken skylt med vann av en ny person, før en tredje gjør kvalitetskontrollen og sorterer den videre.

En fjerde person skal løfte denne fisken – noen eksemplarer er på sju-åtte kilo og mer – opp i en reol. Kanskje lett for en mann på over 1,90 – men her er det mange kvinner som måler bare rundt 1,60. Uten tilrettelegging kan arbeidet bety høyere og tyngre løft for dem.

I en bedrift som dette vil medarbeiderne bytte arbeidsposisjoner hele dagen.

For eksempel bytter mannskapet rundt sløyemaskinen hver halvtime. Men det er ikke nok. Kroppen trenger mer varierte utfordringer for å holde hele dagen, i uke etter uke.

Mosjon med premie

Derfor la bedriften opp til to ting, begge med start i juni 2005: Egenmosjon, og organisert trening i arbeidstida. Alle som ville være med, skrev under en kontrakt på at de forpliktet seg til å trene minst tre ganger i uka, i tre måneder. Inntil 20 personer kunne være med. To ganger i uka var det trening i et eget treningsrom på området. Minst en gang i uka skulle arbeidstakeren ta seg en tur på egen hånd i Austevolls romslige natur, og løpe eller gå fort. Treningsøktene i arbeidstida ble gjennomført ved at bedriften satte inn vikar den timen vedkommende var på trening.

Mosjonsopplegget har vært arrangert som en form for konkurranse. Hver treningsøkt på bruket ga et halvt poeng, hver tilbakelagt kilometer i fritida 0,2 poeng. Alle som hadde samlet 15 poeng fikk første lodd i konkurransen, deretter vanket et nytt lodd for hvert poeng. Også de som ikke var med i de organiserte treningsøktene, kunne samle kilometerpoeng og bli med og konkurrere om premien.
Vinneren av loddtrekningen ble Janne Haukanes (29). Hun vant et flott hotellopphold for seg og ektemannen.

Fysioterapeut kartla hver enkelt

Bedriften hadde også inne fysioterapeut fra bedriftshelsetjenesten. Hun gikk gjennom treningsapparater og metode for hver enkelt: Sammen utarbeidet de et treningsopplegg ut fra hvilke "vondter" medarbeideren hadde. Treningsrommet er fortsatt disponibelt, noen timer etter arbeidsdag hver dag.

Fra mai 2005, med et fravær på hele 18,3 prosent, sank sykefraværet til 8,3 prosent i september. Noe skyldes de typiske sesongsvingningene i denne industrien. Ivar Helge Melingen er likevel ikke i tvil om at tallene hadde vært høyere uten treningsøktene. Tett oppfølging av hver enkelt under sykdom har også vært del av resepten. Melingen framhever dessuten samarbeidet med trygdeetaten og arbeidslivssenteret:
– Det har vært avgjørende for å lykkes med reduksjonen i sykefraværet.

Mer å hente

Samtidig er han overbevist om at det er mer å hente, ved å se på også andre sider ved arbeidsmiljøet. Han legger vekt på at det stadig utvikles mer automatisert utstyr i produksjonen. Jo færre tyngre tak, jo lavere risiko for slitasje.

Hovedverneombud Åse Vik (58) har arbeidet her i 19 år. Hun har revmatisme, som gjør at særlig ryggen kan krangle.
– Etter treningsopplegget ser jeg enda tydeligere hvor viktig det er å bevege seg, både på og utenom jobben, sier hun.

Hun synes mye har forandret seg til det bedre siden hun begynte i bransjen: Det er lettere å arbeide på en tilrettelagt måte nå enn i 1986. Det planlagte, nye pakkeriet vil gjøre mange operasjoner enklere.

Alltid noe manuelt

Austevoll Fiskeindustri AS er del av Møgster-gruppen, en milliardvirksomhet som har utgangspunktet sitt her i Austevoll. Gruppa engasjerer seg innenfor foredling, fiskeoppdrett, spesielt laks, verftsvirksomhet, maritim industri og offshore.
– Det er ikke til å komme fra at mye av det som skjer i fiskeindustrien, alltid vil ha et element av manuelt arbeid i seg. Derfor er det viktig at folk er i god form! sier Ivar Helge Melingen, som er godt fornøyd med de ansatte i bedriften.

Erfaringene fra Austevoll føyer seg inn i et positivt mønster. Statistikken for de om lag 500 fiskeri- og havbruksbedriftene i NHO, med rundt 8000 arbeidstakere, viser at sykefraværet synker.
– Målet om 20 prosent reduksjon i fraværet fra 2001 til 2006 er innenfor rekkevidde. Det fastslår Bente Sørum, fagsjef for helse, miljø og sikkerhet i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

IA-avtalen og sykefraværsarbeidet gir resultater

FHLs medlemsbedrifter tar utfordringen med å redusere sykefraværet. I andre kvartal 2005 utgjorde fraværet 6,3 prosent. Dette er 17,7 prosent lavere enn ett år tidligere, og på samme nivå som første kvartal 2005.

I NHO-bedriftene utgjorde fraværet 6 prosent. Dette er 13,7 prosent lavere enn for ett år siden. Nedgangen i sykefraværet er sterkere i NHO-bedriftene og IA-bedriftene enn i øvrig næringsliv. Det viser at det gode arbeidet ute i bedriftene, med et inkluderende arbeidsliv, gir resultater.

Tallene er enda bedre når vi ser lengre tilbake. Andre kvartal 2001 som var innslagspunktet for IA-avtalens beregninger. Da var fraværet 8,5 prosent.

Dagens fraværsnivå på 6,3 prosent ligger altså 28,8 prosent lavere.
– Nedgangen viser at et målrettet og seriøst arbeid ute i bedriftene har gitt store positive resultater. Bedrifter som lykkes får til god forankring, bred medvirkning og holder fokus i arbeidet, sier Bente Sørum, fagsjef i FHL. Hun legger til at IA-avtalen også gjorde mulig regelendringene fra 1. juli 2004, som gjaldt ny sykmeldingspraksis. Dette bidrar til å trekke i riktig retning.
– Det er viktig at arbeidet med sykefraværet fortsatt blir prioritert. Bare da kan vi lykkes med et mer inkluderende arbeidsliv, avslutter Sørum.