Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Cato Ulvestad har sin faste kasse i varehuset. Kassa hans er skrelt innvendig for å få plass til rullestolen. Til jobben fikk han ny rullestol som kan reguleres i høyden og med 90 graders svingradius. Vanskeligere var det ikke å få Ulvestad på plass som kassamann.

For å få variasjon jobber Ulvestad innimellom som hovmester. Det innebærer å ta imot kunder ved informasjonsdisken, fortelle om hvor varene er plassert, stoppe folk som er i ferd med å ta med seg varer uten å betale for dem, låne ut rullestoler osv.

- Hovmesteren ønsker kundene velkommen og er deres første møte med varehuset. Her må man ha en positiv innstilling til alle salgs kunder og være vennlig. Når man har med folk å gjøre må man være åpen og kunne ta i bruk humor, sier Eirill Andresen. Hun er Ulvestads nærmeste leder.

- Å være bestemt og klar er også viktig, skyter Ulvestad inn, - ikke alle potensielle tyver liker å bli stoppet av meg, de ser ned på meg som sitter i stolen, og nøler litt med å høre på meg. Det varer bare noen sekunder, så gir de seg.

Ser etter muligheter

Ulvestad har utdanning som vekter og service-elektroniker og har en fragmentert yrkeskarriere bak seg, blant annet som telefonselger, medarbeider i butikk og på messer. En gang søkte han jobb som elektroniker.

- Jobben gikk ut på å montere komponenter i mobiltelefoner, men arbeidsgiveren ville ikke ha meg fordi jeg brukte rullestol. Til slutt fikk jeg jobben likevel, for arbeidsgiveren var så i beit for folk. Jobben krevde jo bare hendene mine! Det er noen som bare ser hindringer og ofte er det godt voksne folk som tror at en funksjonshemning innebærer at du ikke får til noe, sukker han.

Ulvestad var 14 år da ulykken skjedde. Han forteller han var redd for å miste vennene sine som fikk seg moped og gjorde ting han ikke kunne være med på.

- Alt var ikke lett, men det handler om innstilling og det gjelder å ikke lage så mye styr av det som åpenbart ikke går. I dag prøver jeg meg fram, jeg har alltid mange baller i lufta, så lever jeg med at ikke alle treffer mål. Jeg leter etter løsninger og er opptatt av å komme videre. Nå skal jeg få opplæring i salg og begynne å selge kjøkken i kjøkkenavdelingen.

Ulvestad skryter av internopplæringen og at det er så gode muligheter for å få nye oppgaver og utvikle seg i jobben. Lederen hans er helt enig.

- Jeg begynte med å pakke ut varer for seks år siden og nå leder jeg en avdeling med 105 ansatte. Det å kunne vokse i jobben stimulerer til innsats, mener Eirill Andresen.

Ta i bruk hjelpemidler

Pia Walle forteller at en av sommervikarene i fjor var døv. Det var i utgangspunktet et problem fordi de ansatte får viktige meldinger over høyttaleranlegget i varehuset. Meldingene er ofte kodet etter forskjellige hendelser. Forsvinner det for eksempel et barn i varehuset, kommer beskjeden over høyttaleranlegget som en tallkode. Det betyr at alle som jobber i landskap, skal ut på lete. Hjelpemiddelsentralen ble koblet på saken og resultatet var at sommervikaren fikk en klokke som vibrerte når meldinger kom. På klokka kom kodene fram i bilder. Et forsvunnet barn viste bilde av et barn, og den døve sommervikaren kunne følge med på det som skjedde og delta i letingen.

- Der er snakk om å ta i bruk hjelpemidler, og det meste lar seg løse, mener Walle.
Hennes råd til arbeidsgivere er å ikke ha fokus på funksjonsnedsettelser, men heller ha klare krav til personlige egenskaper.

- Poenget er å få riktig person på rett plass. Et støtteapparat i bakhånd, som vi hadde i sommerjobbprosjektet, fjerner usikkerhet både hos den ansatte og arbeidsgiveren. Hilde Myklebust i HSH var til stor hjelp og skaffet oss kontakter til hjelpemiddelsentral og andre offentlige instanser. En gang møtte vi veggen, det var da heisen i gården der Cato bor, stoppet. Han bor i sjette etasje og uten en heis som fungerer er det umulig å komme på jobben!

Mangfold er berikende

De tre sommervikarene ble omtalt i internavisen til varehuset på forhånd, og alle ble tatt godt imot.

- Folk kom bort og hilste på meg og sa "er det du som er Cato" og var nysgjerrig på hvem jeg er. For meg var det bare hyggelig, jeg er en utadvendt person selv og fant meg raskt godt til rette her. Det har vært et år med mindre fritid og mer jobb enn jeg har vært hatt på flere år, men jeg trives og setter pris på alle de sosiale aktivitetene som følger med. Jeg har fått bedre økonomi – og det aller beste er å tjene egne penger og ikke leve av trygd.

Pia Walle og Eirill Andresen er også fornøyde med innsatsen til Cato Ulvestad. De tror begge på fleksibilitet, romslighet og mangfold i arbeidslivet.

- Det gjør noe med oss å oppleve mennesker som er forskjellige fra oss selv. Det utvider horisonten og er berikende – og det bryter ned fordommer og skaper et bedre arbeidsmiljø, sier HR-sjefen på IKEA Furuset.