Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Det startet med revidering av gamle renholdsplaner og fortsatte med kompetanseutvikling, ny arbeidsorganisering og nye renholdsmetoder. Resultatet er økt kvalitet og innsparing av 5,5 årsverk. Og kommunens laveste sykefravær: et totalt sykefravær på seks prosent i 2009.

Da Mari-Anne Hopen, leder av Brønnøy Miljøservice, renholdsenheten i Brønnøy kommune, samlet renholderne til personalmøte, var de fleste helt ukjent med at de faktisk arbeidet i samme bransje. Så langt hadde renholderne faste bygg som de vasket alene på kveldstid. Det var vasking den gangen, med bøtte og klut. Ble de syke og ikke klarte det tunge og ensomme arbeidet, satte kommunen inn vikar. Sykefraværet var høyt. Tilrettelegging av arbeidet var det lite snakk om. De var en usynlig gruppe på 30 damer, de fleste i små stillingsstørrelser, som ingen stilte krav til.
I dag, bare fire år etter det første personalmøtet, er denne situasjonen snudd helt på hodet.

Rullering og team

– I dag jobber vi i team, vi rullerer mellom enhetene i kommunen og vi jobber om dagen. Vi er en del av et stort sosialt fellesskap med personlige og faglige utviklingsmuligheter. Det gjør jobben mer spennende, sier Hopen.
Alle har gjennomført kursopplegg for å øke sin læringskompetanse, fagkompetanse, metodekompetanse, organisasjonskompetanse og sosiale kompetanse. Og alle har fått den stillingsstørrelsen de ønsker.
Hopen berømmer renholderne for stor lærings- og endringsvilje.
– Renholderne har utviklet seg enormt både som mennesker og fagfolk. Vi er i ferd med å forlate den tradisjonelle renholderrollen til å bli miljøservicearbeidere som også kan påta seg andre serviceoppgaver, sier hun.

Samhandling med brukerne

Gjennom kurs i personutvikling forberedte renholderne seg mentalt på endringer.
– Det var viktig å få styrke til å kunne delta i endringsarbeidet, se renholdsjobben i en større sammenheng og etter hvert bli trygge nok til å ta fatt på det holdningsskapende arbeidet mot brukerne ved enhetene, sier Hopen.
Mye av effektiviseringen ligger i samhandlingen med brukerne og at brukerne forstår at renhold er et felles ansvar. Brukerne må rydde selv og er blitt mer bevisste på hva som gjør deres inneklima bedre og jobben enklere for renholderne.
– I dette samspillet blir jobben morsommere også, poengterer Hopen.
Å forebygge tilskitning kan gjøres på flere nivåer, fra bruk av innesko til vedlikehold av bygningsmasse og inventar. Det handler om verdiskapning og miljø.
– Utvikling av et miljøsamarbeid med brukerne er i startgropa. Målet er å øke renholdsstandarden, skape et godt innemiljø, trivsel, forebygge sykdom og helseplager, sier Hopen.

Tar felles ansvar

Å rengjøre på det samme stedet år ut og år inn gjør deg lett ”hjemmeblind”. Med rullering unngås dette, i tillegg er arbeidet blitt mer variert og alle er blitt kjent ved enhetene.
– Etter omorganiseringen er vi blitt bevisste på å hjelpe hverandre. Det er ikke snakk om mitt og ditt område. Vi forholder oss heller ikke slavisk til rutiner, men vurderer selv hyppigheten av renholdet og hvilke metode som egner seg. Det henger sammen med økt kunnskap om faget. Før rengjorde vi et område uansett, i dag rengjør vi ikke noe som er rent. Med jobbing i team er også mulighetene for å tilrettelegge arbeidet mye større enn før. Terskelen er lav for å komme på jobb litt ute av form. Vi tar felles ansvar for helheten, er fleksible og det har ført til en vikarutgift på omtrent null, sier Lillian Kaspersen, Ellinor Lakselv, Lill Iren Johnsen og Sopa Sortland. Alle er renholdere med flere års erfaring.

På spørsmål om hva de setter mest pris på i dag, er svaret:

  • Selvstendigheten
  • Det sosiale fellesskapet
  • Treffe nye brukere
  • Bli sett og ønsket velkommen
  • Bli respektert