Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

De kommuneansatte i Klæbu har kviknet til etter innføring av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Etter ett år ble sykefraværet redusert med nesten 14 prosent.

Kommunen tegnet en avtale om inkluderende arbeidsliv med trygdeetaten i mai 2002, midt i en stor omstillingsprosess.

- Vi syntes det passet for oss, fordi vi hadde et høyt sykefravær, stor turnover og en usedvanlig høy gjennomsnittsalder blant de ansatte, forteller assisterende rådmann Johnny Nilssen. Noe av det første som ble gjort, var å etablere en ressursgruppe som har hovedmål og delmål å jobbe mot. Gruppa ledes av kommunens kontaktperson ved Trygdeetatens arbeidslivssenter, og består av assisterende rådmann, en representant for de fagorganiserte, hovedverneombud og personalsjefen i kommunen. I tillegg deltar både trygdesjefen og bedriftshelsetjenesten ofte på møtene.

Mindre sykefravær

- Målet er å redusere sykefraværet, og delmålet er å utvikle et godt system for å kartlegge dette. Gruppen skal være en spydspiss i kommunens arbeid for inkluderende arbeidsliv, og utvikle tiltak for å nå målene i samarbeid med de tillitsvalgte. Vi har også mål om å tilrettelegge for ansatte med redusert funksjonsevne, samt legge forholdene til rette slik at arbeidstakerne blir lengst mulig i arbeidslivet, sier Nilssen. Han er opptatt av at kommunen skal oppfattes som én bedrift, på tvers av virksomhetsområdene.

- Dette har vi ikke vært flinke nok til tidligere. Nå ser vi at tilrettelegging kan innebære at arbeidstakere kan bevege seg på tvers av enhetene i kommunen. En utslitt barnehageassistent kan for eksempel bli en glimrende kontormedarbeider, sier Nilssen. Så langt har IA-satsingen gitt bare positive resultater for Klæbu kommune. I 2002 var det totale sykefraværet på 10,5 prosent, og allerede i fjor viste statistikken en klar reduksjon til 8,9 prosent. Samtidig er arbeidsstokken blitt veldig stabil, uten mange utskiftninger. Nilssen tror mye av suksessen skyldes arbeidet i ressursgruppa.

- Det viktigste for oss er å samle IA-arbeidet ett sted, slik at alt henger sammen, samt at arbeidet blir godt forankret i alle ledd. Dette er en arena for å utveksle informasjon og overvåke prosesser, sier Nilssen. I starten møttes gruppa en gang i måneden, nå er det møter hver sjette uke. Lederen er Kari Staveli, som også er kommunens kontaktperson i Trygdeetatens arbeidslivssenter.

- Forankring i toppledelsen er også viktig. Hos oss har rådmannen på et tidlig tidspunkt vært tydelig på at dette er viktig, og alle 16 ledere rapporterer status direkte til rådmannen, sier Nilssen.

Lederstøtte

Et av tiltakene ressursgruppa har tatt tak i, er igangsetting av intern opplæring blant ledere og tillitsvalgte i kommunen. Og mens resten av landet har klare assosiasjoner til Gro-dagen, er det Kari-dagen som gjelder for kommunale ledere i Klæbu.

- I begynnelsen merket vi at lederne la lista høyt for seg selv i forhold til å ringe arbeidslivssenteret, mens når vi først kom i kontakt poppet spørsmålene ut. Derfor fant vi ut at jeg rett og slett reiser ut til de enkelte lederne for å snakke om enkelttilfeller i tilknytning til IA-arbeidet, som en nærstøtte til lederne, forteller Kari Staveli. At disse dagene etter hvert ble kalt for Kari-dagene, skjedde i grunnen helt av seg selv.

I tillegg til nærstøtte, har ressursgruppa gjennomført systematisk opplæring i kommunen.

- I første runde informerte vi generelt om IA og de overordnede målene, samt tiltakene og mulighetene. Andre runde gikk mer i dybden med hensyn til tiltakene og funksjonsvurderinger. Siste opplæring handler om hvordan lederne kan bli gode på å gjennomføre samtaler med de ansatte, og følge opp de som er sykmeldt, forteller Nilssen. Det er Staveli som har tatt ansvaret for opplegget, med god støtte fra det lokale trygdekontoret og bedriftshelsetjenesten.

- Vi har mer på gang: HMS-kursene skal også inneholde to timer om IA-arbeidet, sier Nilssen, og blir supplert av Anita Hovde Nilsen, som er hovedtillitsvalgt for utdanningsforbundet og de fagorganisertes representant i ressursgruppa.

- Vi har også tatt med Kari i tillitsvalgtopplæringen, forteller hun. Og opplæringen har gitt resultater, ikke bare i lavere sykefravær. På det lokale trygdekontoret er signalene at de kommunale lederne er blitt betraktelig flinkere til å følge opp sykmeldte.

Enkle rutiner

I forbindelse med at kommunen inngikk IA-avtale, har alle de ansatte fått en liten brosjyre som informerer om hvilke mål man har med avtalen, hvilket ansvar kommunen har som arbeidsgiver og hvilket ansvar de ansatte har. I tillegg inneholder brosjyren informasjon om rutinene for egenmeldinger og oppfølging av fravær.

- Det som er så bra med dette, er at IA i seg selv er et veldig håndterlig verktøy for både ansatte og ledere. Det er strukturert og enkelt å bruke og forstå, i motsetning til andre prosesser som blir så kompliserte at alle gir opp. I tillegg er det utrolig viktig for oss å ha en fast kontaktperson på arbeidslivssenteret som har både kompetanse og kapasitet til å følge oss opp og gi den opplæringen vi trenger. Pådriverrollen er vesentlig her, sier Nilssen. For å øke kunnskapen om sykefraværet ytterligere, skal vi være med på en arbeidsmiljøundersøkelse for å kartlegge arbeidsmiljøet. Denne undersøkelsen skal iverksettes av revisjonen.

- En viktig målsetting er å vite hva som ligger bak tallene, og hvilke faktorer som påvirker fraværet. Det viser seg at ulike livsfaser gir ulike utslag på sykefraværet. Samtidig er det største kortidsfraværet blant de yngste mennene, noe som virker helt meningsløst, sier Nilssen.

Åpen bedrift

Mange kommuner og andre bedrifter som er i omstruktureringsfaser har lett for å utsette arbeid med blant annet sykefravær. I Klæbu var det derimot et bevisst valg å inngå IA-avtale midt i denne prosessen.

- Tankegangen passer for oss i utgangspunktet, og jeg håper den skal gjennomsyre alt vi gjør - også omstruktureringen. Vi har gått fra pyramide til flat organisasjon, med bare to nivåer. Samtidig har vi en filosofi om å være en åpen bedrift, noe som gjenspeiles i servicetorget vårt i rådhusets resepsjonsområde, sier Nilssen, og får støtte fra Hovde Nilsen.

- Jeg tror det var nødvendig å bli IA-virksomhet i denne prosessen. Fordi omstruktureringen ikke har vært enkel for alle, og med det tankesettet som følger IA-arbeidet er det absolutt ikke noe minus i en slik prosess, sier hun. Staveli mener at IA-arbeidet lettere integreres når det blir tatt med som en del av en større prosess.

- IA er en del av et vanlig HMS-system. Dette er ikke nytt, men heller en presisering. Og det er en kontinuerlig læringsprosess for alle, mener hun. Nilssen skyter inn at det fremdeles er en vei å gå.

- Vi har nok enda ikke fått til den følelsen av menneskelig inkludering. Samtidig er det viktig å huske at IA-arbeidet ikke handler om skippertak Det må jobbes kontinuerlig, hele tiden, avslutter han.

Utarbeidet av Idébanken - inkluderende arbeidsliv