Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Akershus fylkeskommune har satt seg et svært inkluderende mål: alle enhetene skal ta inn minst en person på arbeidstrening. Der det er mulig, får kandidaten fortsette i fast stilling.

Ett av delmålene i IA-avtalen er å hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Det tar Akershus fylkeskommune (AFK) på alvor.

AFK har nemlig satt seg som måI å opprette minst en arbeidspraksisplass i hver enhet øremerket personer med nedsatt funksjonsevne. I dag inngår det 43 virksomheter i fylkeskommunen. I tillegg kommer tannhelsetjenesten.  2015 hadde fylkeskommunen 44 praksiskandidater og 67 lærlinger.

Satser på IA-arbeidet

Gunn Inger Hagen er HMS-ansvarlig og forteller at IA er en del av fylkeskommunens overordnede HMS-arbeid.

– Vi vil være med på å avmystifisere holdningene blant arbeidsgivere om mennesker med nedsatt funksjonsevne. De er som deg og meg, men de må få muligheten til å komme på innsiden av døra. Praksis og gode referanser gjør det lettere å komme over i ordinært arbeid, sier hun.

Hagen understreker at samarbeid med de tillitsvalgte og vernetjenesten er viktig for å få til godt IA-arbeid. I tillegg legger fylkeskommunen vekt på lokale HMS/IA-handlingsplaner ut fra lokale behov.

– Det handler om å utarbeide en enkel konkret plan og gjøre noe i hver enhet. Her har NAV Arbeidslivssenter vært en fantastisk samarbeidspartner. Samarbeidet med Arbeidslivssenteret har også vært viktig når det gjelder kompetanseheving og kontakt med enhetene for å løse deres utfordringer, sier Hagen.

– De må få muligheten til å komme på innsiden av døra

Gunn Inger Hagen, HMS-ansvarlig

Positiv særbehandling

Fylkeskommunen strekker seg nå enda litt lenger for å få ansatt praksiskandidater etter tiltaksperioden der det er mulig.  Det er en forutsetning at det er en ledig stilling, at kandidaten er kvalifisert og at det er et ønske om å ansette kandidaten.

– I disse tilfeller prøver vi en ordning om ikke å lyse ut stillingen og benytter positiv særbehandling. Bakgrunnen for ikke å lyse ut, er at vi vil ha personer som ellers ville stått utenfor arbeidslivet, inn i fast arbeid, forteller Hagen.

Samtlige hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen stilte seg bak forslaget om bruk av positiv særbehandling.

– Vi henvendte oss til Kommunenes sentralforbund (KS) om saken i 2015 da vi så at vi ikke hadde noe regelverk å støtte oss til. KS undersøkte saken både med arbeids- og sosialdepartementet og med barne- og likestillingsdepartementet. Tilbakemeldingen var at AFK kunne benytte positivt særbehandling jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, forutsatt at særbehandlingen har en saklig grunn og at særbehandlingen bidrar til å fremme lovens formål.  AFK har også spilt inn problemstillingen til mellomoppgjøret i KS for 2017, forteller hun.

Til sammenligning har statlig sektor et regelverk som ivaretar målgruppen. Tjenestemannslovens sier at en arbeidsgiver kan se bort fra kvalifikasjonsprinsippet – at den best kvalifiserte skal tilsettes i stillingen – dersom det er en person med nedsatt funksjonsevne som er kvalifisert. I fylkeskommunal og kommunal sektor må man forholde seg til kvalifikasjonsprinsippet. Det kan falle dårlig ut for kandidater med nedsatt funksjonsevne, mener Hagen.

– Det handler om å utarbeide en enkel konkret plan og gjøre noe i hver enhet.

Gunn Iren Hagen

En ressurs for avdelingen

En av dem som har fått fast stiling er Jeroen Keijzer. Ifølge sjefen hans, Knut Thiblin, utmerket han seg raskt som en ressurs i økonomiavdelingen da han var på arbeidstrening.

– Jeroen har gode kvalifikasjoner og god utdanning. Vi kontaktet ham, hadde en samtale og bestemte oss for å starte med å gi ham en begrenset oppgave. Det fungerte veldig bra, og vi ønsket å engasjere ham videre med bredere oppgaver, forteller han.

Så ble det ledig en fast stilling i økonomiavdelingen, og Keijzer ble oppfordret til å søke.

Arbeidsgiver tilpasset intervjuet i samarbeid med Keijzer og de tillitsvalgte for å gjøre det enklere for kandidaten.

– Når man har stått utenfor arbeidslivet lenge og kjemper for å få en jobb, gjør det noe med selvtilliten og selvbildet, forteller han selv.

Nå jobber han som økonomisk rådgiver i fylkesadministrasjonen på andre året i fast stilling, og trives veldig godt.

– Jeg er en person som trenger faste rammer og forutsigbarhet for å yte mitt beste. Det får jeg her. Saksbehandlerkurset jeg tok via Mølla kompetansesenter og praksistiden her gjorde meg godt rustet til å jobbe i det offentlige, sier han.

– Hva betyr fast jobb for deg?

– Det er selvfølgelig viktig for meg. Det er viktig for alle. For meg er det viktig å føle at jeg bidrar i samfunnet. Det gjør noe med selvtilliten, som ikke alltid har vært på topp. Fast jobb gir en struktur i livet og selvsagt trygghet økonomisk, sier Keijzer.

– Det er en trygghet i å ansette en kandidat vi har prøvd ut og som vi ser fungerer. Klarer man å få til en ordinær ansettelse bør ikke lovverket hindre oss i det, når det nasjonale målet er å få flere med nedsatt arbeidsevne ut i arbeid. Vi får knapphet på arbeidskraft i fremtiden, vi trenger flere hender. Da må vi gjøre litt ekstra, sier sjef Knut Thiblin.

– Hvis vi kan være med å gjøre en forskjell for å fremme en målgruppe som har masse å gi, så vil vi det, avrunder Gunn Inger Hagen.

 

Les mer

idebanken

Døråpneren

Førre Trevare åpner dørene for de som har falt utenfor arbeidslivet. Men nordmenns kjøpevaner kan føre til at de må lukkes.

idebanken

Ungdom i LOOP får en sjanse

Det begynte som en idé i Høyanger i Sogn og Fjordane. Her får ungdom mulighet til å vise sitt potensial for lokale bedrifter. Fire år senere er LOOP-prosjektet så vellykket at det kan bli rullet ut i hele landet.