Snuoperasjonen

– Klart det har vært tøft i perioder. Det har krevd noen løpeturer av og til, men jeg har aldri angret på at jeg tok jobben. Det er verre med mannen min, men nå er alt i vater, ler Une Marit Tangen, virksomhetsleder ved Kviteseid Omsorgssenter (KOS).

To år senere er sykefraværet nede i 4,4 prosent og budsjettet i balanse  – ikke rart vi har tatt turen til et høstpyntet Kviteseid, midt i Telemark, for å høre mer om en snuoperasjon det går gjetord om.

– Det er viktig å få fram at dette har ikke vært noe sololøp – her er det mange som har bidratt med gode råd og innspill, sier hun, og nikker mot IA-rådgiver Olav Aalandslid rundt bordet.

– Noen ganger kan du stå midt i myra og ikke se hva som er korteste vei over. Da er det godt å kunne ringe erfarne folk som Olav!

– Og det hadde heller ikke gått uten et svært godt samarbeid med hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, personalsjefen i kommunen, arbeidsgiverlos Ari Løkken ved NAV Arbeidslivssenter i Telemark og alle ansatte – de har vært fantastiske midt oppi alt dette. Det mener jeg virkelig, fortsette hun.

– Sykefraværet måtte ned. Punktum. Vi kunne ikke bruke så mye tid og penger på dette.

^{Une Marit Tangen, virksomhetsleder}

Visualiserte sykefraværet for hver enkelt

For det har vært en tøff snuoperasjon – ingen tvil om det – selv om latteren sitter løst hos den energiske sykepleieren fra Notodden, som har slått seg ned i Seljord – litt lenger nord. 

– Sykefraværet måtte ned. Punktum. Vi kunne ikke bruke så mye tid og penger på dette. En av de første tingene jeg gjorde var å sette meg ned med sykefraværet for de siste tre årene. Jeg gikk gjennom sykefraværet for hver enkelt ansatt, og laget en oversikt hvor jeg merket av hver enkelt dag vedkommende var sykmeldt disse tre årene. En farge for egenmelding og en for legemeldt sykmelding.

– Neste steg var å ta hver enkelt medarbeider inn til samtale, vise dem oversikten over hvor mye sykefravær de hadde. Mange syntes det var forferdelig vondt, og det kunne være brutalt å se en grafisk oversikt over hvor mye de faktisk var borte. De var ikke vant til å bli konfrontert med sykefravær på en så direkte måte.

– Det har vært mange vanskelige samtaler, men samtidig er det også da jeg blir best kjent med folk.

^{Une Marit Tangen, virksomhetsleder}

Vanskelige samtaler

­– Det har vært mange vanskelige samtaler, men samtidig er det også da jeg blir best kjent med folk. For dette handler ikke om å «ta» noen. Jeg gjør det for å stille krav til mine medarbeidere. Sykefravær koster – ikke bare i kroner og øre – men det får konsekvenser for dine kollegaer hvis du ikke kommer på jobb.

– Det tok tid før jeg rakk å ta runden med alle ansatte. Men det gav resultater umiddelbart. I dag må alle ringe meg om fravær – uansett tid på døgnet. Det handler om å ha en åpen dialog, ikke minst rundt tilrettelegging – om vedkommende trenger å være borte hele dagen, eller kan han eller hun være her i noen timer og gjøre alternativt arbeid. Alt monner når du har 24 timers drift.

– Dette er IA-arbeid i hverdagen. Vi har temaet oppe på hvert eneste personalmøte, hvor vi snakker om åpenhet og holdninger. Sykefravær er ferskvare, og det er viktig å se på tiltak for sammen å skape et godt arbeidsmiljø. Derfor står også døra mi alltid åpen for den som ønsker å ha en samtale. 

– Det er så utrolig mye man kan jobbe med bare det blir tilrettelagt for det. Det må legene få vite.

^{Une Marit Tangen}

Ønsker legene på banen

Omsorgssenteret, som ligger nydelig til med utsikt over Sundkilen, fjordarmen som er en del av Telemarksvassdraget, har 41 pasienter mellom 37 og 103 år, og 56 ansatte. Denne dagen er deler av staben opptatt med kurs i «Forebygging av vold», hvor de lærer om situasjoner som kan være truende i forhold til pasienter. Et vanskelig tema, men like fullt et verdifullt faglig påfyll, nikkes det rundt bordet, før hun fortsetter med en av sine kjepphester:

– Jeg savner å få legene mer på banen i forhold til sykefravær. Det er en altfor lav terskel for å få sykmelding. Jeg har aldri opplevd at en lege har ringt meg og spurt om hvilke oppgaver en person kan gjøre selv om han er sykmeldt. Og hvorfor blir man alltid sykmeldt til en fredag – aldri en tirsdag, det er alltid hele uker – hvorfor? Hver dag teller for oss. Det er så utrolig mye man kan jobbe med, bare det blir tilrettelagt for det. Det må legene få vite. Derfor har jeg ivret for å få til et møte der vi samlet alle legene slik at vi sammen kunne gå gjennom forventninger til hverandre. Det savner jeg, men jeg har sagt fra at jeg ønsker meg et slikt møte.

– Sykefravær er ferskvare. Det er viktig å se på tiltak for sammen å skape et godt arbeidsmiljø.

^{Une Marit Tangen}

Å være leder kan være ensomt

– Det har vært utrolig spennende å følge denne snuoperasjonen ved omsorgssenteret, sier Olav Aalandslid ved NAV Arbeidslivsenter i Telemark.

– For oss har det vært viktig å vise ledere at vi er her for å støtte og hjelpe til. Fordi det å være leder i omstilling kan være veldig ensomt. Og vi ser at skoen trykker i kommuner og helsesektoren. Une Marit har vært flink til å ta kontakt og bruke oss, og hun har en energi og en «drive» i alt hun foretar seg som imponerer veldig, sier han.

– Vi er her for å støtte og hjelpe til. Fordi det å være leder i omstilling kan være veldig ensomt.

^{Olav Aalandslid, IA-rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter} 

– Da jeg begynte tenke nok mange at jeg var ganske ung, forteller Une Marit.

– Samtidig er jeg ikke redd for å innrømme feil. Det er viktig og tillitsskapende overfor mine ansatte. Vi forstår hverandre og stiller krav til hverandre. Slik skal det være. Hvis det ikke stilles krav, blir det forferdelig kjedelig.

– Vi lærer hele tiden, og det er så moro når vi kjenner situasjoner igjen slik at vi kan gjøre det bedre neste gang den dukker opp. Vi skal ha det bra på jobben!

– Derfor er det også viktig å framsnakke arbeidsplassen og kollegaer. Så når vi inviterer hele bygda på fest på tunet med Sputnik eller Kjell Elvis, så ser også bygdefolket at det stemmer.

– Og de små tingene som å utpeke månedens ansatt. Det er noe med å bli sett, og kanskje fremheve de som ikke er så synlig alltid, men som likevel gjør en kjempeinnsats. Jeg ville dele ut champagne til månedens ansatt, men jeg fikk ikke lov av Olav, ler hun.

Beholde mine flinke ansatte

Når vi spør henne om hvilke mål hun har satt for de neste årene så kommer det kjapt:

– Jeg vil beholde mine ansatte, fordi de er flinke!

– Dessuten er det behov for å starte en korttids rehabiliteringsavdeling. Vi har et helsevesen som krever stadig mer av oss. Da må vi jobbe for at flere pasienter skal komme seg fortest mulig hjem.

– Og så må vi bli enda bedre på de målene vi satte oss for 2017. Det er flest hverdager, og vi skal være best på det vi holder på med – god omsorg for våre pasienter. Det skal vi klare de neste årene også, sier Une Marit Tangen.