Fra laber trivsel til arbeidsglede

– Vi er som et lite sykehus i sykehuset, sier Heidi Hustad.

Hun er seksjonsleder for barneavdelingen ved Barne- og ungdomsklinikken på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

Hit kommer alle syke barn under 18 år i Nord-Norge, uansett diagnose. Nesten 70 prosent er akuttpasienter.

Det er hektiske dager og alle må hive seg rundt når noe uforutsett dukker opp. Allikevel har de klart å sette av mye tid til å jobbe med arbeidsmiljøet.

14 prosent sykefravær

Sykefraværet ved barneavdelingen var høyt. I perioder helt oppe i 14 prosent. Slik ville de ikke ha det. Derfor bestemte de seg for å ta grep, og ringte IA-rådgiverne sine.

– Arbeidsmiljøet er grunnlaget for det meste som skjer på en arbeidsplass.

^{Tove Ottem, seniorrådgiver ved NAV arbeidslivssenter i Troms.}

– Arbeidsmiljøet er grunnlaget for det meste som skjer på en arbeidsplass. Derfor ble vi enige om at det var det vi skulle jobbe med for å få opp nærværet, forteller IA-rådgiver Tove Ottem ved NAV arbeidslivssenter i Troms.

Men de ansatte ved barneavdelingen hadde hatt flere samlinger om arbeidsmiljø før, og mange følte at de gode rådene forsvant ut med en gang de kom tilbake til den travle hverdagen.

Derfor ønsket seksjonsleder Hustad å bruke et helt år på å jobbe med arbeidsmiljøet denne gangen.

Med fire verktøy fra rådgiverne og stor innsats fra både ledere og ansatte ble dette et nyttig år på flere måter.

Komme til kjernen

– Alle vet at vi skal vise hverandre respekt. Men hvordan gjør vi det? Og vi vet at trygghet er viktig, men hva er trygghet for meg? Hva må du gjøre for at jeg skal være trygg? spør IA-rådgiver Elin Eriksen retorisk.

I praksis var de delt inn i fire grupper, slik at det alltid var nok folk på jobb. Hver av de fire gruppene hadde fire samlinger med IA-rådgiverne i løpet av året. Mellom samlingene har de brukt det de har lært. På neste samling har de delt erfaringer med dette.

 – Det er viktig å bruke tid. Ikke bare reise bort i to dager og tro at det løser alt.

^{Torill Schneider Aarøen, tillitsvalgt.}

Fire verktøy

På den aller første samlingen fikk de det første verktøyet: Dialogspillet. Dette brukte de til å finne ut hvilke temaer de skulle jobbe med videre. 

– Noen av oss lurte nok på hva vitsen med dette var. Men når vi forsto hva vi skulle bruke kortene til ble folk positive, smiler tillitsvalgt Torill Schneider Aarøen.

Med hjelp fra dialogspillet fant de blant annet ut at de ansatte ønsket klare prosedyrer for debrifing. Det skjer mye i sykehushverdagen, og da er det viktig for både hver enkelt og arbeidsmiljøet å bearbeide følelser og prate fag. I tillegg ville de jobbe med kommunikasjonen seg imellom.

Det andre verktøyet var noe som heter styrkekort. Dette betyr i praksis at alle måtte tenke over og si høyt hva de er spesielt gode på.

– Dette var en ubehagelig oppgave for mange, forteller rådgiver Ottem.

Hun mener det kan være fordi janteloven ligger så dypt i den norske ryggmargen. Men tross ubehag var alle med.

– Folk har blitt flinkere til å bruke styrkene sine mer i hverdagen etter dette, mener vara verneombud Solfrid Kindlihagen.

Siden fikk de en kreativ oppgave, verktøy nummer tre:

Norges beste arbeidsplass

– Vi ba dem se for seg at det kommer en journalist hit i 2017 fordi de har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass, forteller rådgiver Ottem.

– De måtte tenke over hvordan det ser ut på avdelingen når de er Norges beste arbeidsplass og hvordan de kom seg dit.

IA-rådgiverne trykket opp en avisartikkel av svarene. Seksjonsleder Hustad holder opp artikkelen som de nå har fått rammet inn. Den skal henges opp på vaktrommet som en påminnelse om hvordan alle ønsker å ha det på jobb.

• Les også: Enkle hverdagsregler styrker samarbeid og arbeidsmiljø

Vil bli bedre 

På den siste samlingen fikk de det fjerde og siste verktøyet. Noe de kaller medarbeiderhjul.

De jobbet frem innholdet i hjulene selv slik at hjulene ble delt inn i flere kakestykker. Så valgte alle to områder de ville jobbe videre med fremover, og utdypet i plenum hvordan de skulle få det til. Noen ville for eksempel bli flinkere til å si ifra til kollegaene om både ris og ros.

Seksjonsleder Hustad har tatt kopier av hjulene og har dem med til medarbeidersamtaler:

– Da kan vi prate om hvordan det går. Noen ganger legger man det litt bort, men når vi tar det frem og ser på det så huskes det bedre i hverdagen.

– Vi har blitt tryggere på hverandre og er mer på tilbudssiden alle sammen.

^{Torill Schneider Aarøen, tillitsvalgt.}

Alle er enige om at de ikke hadde fått til alt dette uten å sette av mye tid.

Tryggere på hverandre

Schneider Aarøen mener i tillegg at de stille stemmene kommer mer frem nå som arbeidsmiljøet har blitt bedre. At alle tør å stå mer for den de er og si hva de mener.

• Les også: Lytter til de stille stemmene i arbeidsmiljøet

– Vi ser at sykefraværet gikk ned etter prosjektet sammenlignet med året før, forteller assisterende avdelingssykepleier Martha Bergum.

Tallene varierer fra måned til måned, men er lavere enn året før prosjektet. Nede i 7,5 prosent på det laveste. De ser en stigning i sykefraværet nå sist måned, men Bergum mener det kan være sesongavhengig. 

De gir seg uansett ikke nå. De har bestemt seg for å fortsette å ha tre gruppedager i året hvert år fremover.

Friske opp

– Når vi kommer til de gruppedagene vi skal ha over jul, vil vi kanskje bestille dere inn på en ny runde, sier Martha Bergum mens hun nikker mot IA-rådgiverne.

– For å friske opp og trekke i litt tråder.

IA-rådgiverne er gjerne med videre. De forteller at de ikke lenger tar korte stunt for arbeidsmiljøet:

– Nå svarer vi at vi trenger et år på å få til en varig endring. Det er ingen som har sagt nei til det enda, smiler IA-rådgiver Tove Ottem.

Men det er ikke bare tid som skal tid. Det handler også om innsats, presiserer Ottem:

– Det er de ansatte som har gjort jobben, ikke vi. Lederne har tilrettelagt og gjort det mulig samt deltatt selv, og vi har vært prosessveiledere og hatt en verktøykasse som vi har plukket fra og utviklet underveis.