Noe skjer i sykehjemmet

– Velkommen til eventyrlandet! 

Helse- og omsorgssjef Anne-Johanne Lajord tar imot oss på Dun i Nord-Trøndelag. Berghamrene hever seg rundt oss. De virker både truende og vernende. På jordene nedenfor vokste forfatteren Olav Duun opp. Det er han som kalte stedet eventyrlandet. Ta et blikk rundt i det merkelige landskapet og du kjenner at navnet er godt valgt.

Dun ligger på øya Jøa. I motsetning til forfatteren, ble Anne-Johanne Lajord værende her ute sammen med 500 andre innbyggere.

– Samholdet er sterkt, og vi får til mye godt sammen, sier hun.

Alle skal med

I den lille kommunestyresalen er den harde kjernen i IA-arbeidet samlet. Tillitsvalgt, IA-rådgiver, verneombud, personalrådgiver og to ledere. Helse- og omsorgssjef Lajord viser en presentasjon over hva de har gjort for å involvere alle ansatte i IA- og utviklingsarbeidet. En foil bærer et Olav Duun-sitat:

«Kom i hug at vi alle er medskyldige i alt som hender ikring oss.»

– Vi er forskjellige alle sammen. Noen er raske til å ta ordet. Andre holder meningene mer for seg selv. Da må vi finne en måte å jobbe på som gjør det lett for alle å komme frem med tanker og forslag. Det er helt avgjørende for å få et godt resultat, sier Lajord.

Hun forteller at de med hell har brukt kafémetoden for å få til dette. Metoden går ut på å diskutere aktuelle temaer ved kafébord.

– Regel nummer én er at alle skal si noe. Etter en tid skifter deltakerne bord og tema. Forslag og perspektiver blir notert ned. 

– Å følge opp tiltakene er det viktigste av alt.

^{Anne-Johanne Lajord, Helse- og omsorgssjef}

Mange gode ideer

Helse- og omsorgssjefen fikk favnen full med gode forslag etter tre kvelder rundt kafébordene. Deretter ble forslagene sortert og de ansatte var med og prioriterte.

– Å følge opp tiltakene er det viktigste av alt. Alle må se at det hender noe. Det styrker engasjementet, sier hun.

En ekstra stilling på helgevakt og nye rutiner rundt vaktskiftene er to viktige endringer i kjølvannet av kartleggingen og oppfølgingen etterpå.

– Disse tiltakene har det lenge vært behov for, og de betyr veldig mye for oss. Det viktigste er at tjenestene er gode, sier Synnøve Leirbekk, som er omsorgsarbeider og tillitsvalgt.

Sterkt tospann

Leirbekk og verneombud Marit Nordhus forteller at de jobber tett sammen.

– Vi har kjent hverandre i mange år. Det er viktig for rollene våre at vi er synlig i miljøet, sier Nordhus.

– Vi lytter på det folk har å si, og vi forklarer og informerer. Ofte er det nok. Men det skjer også at det kommer opp saker som vi tar med videre.

Både tillitsvalgt og verneombud er sterkt involvert i kaféprosjektet og på lignende arenaer. Blant annet er de med i «Omstillingsgruppa». Det er et samarbeidsforum for tillitsvalgt, verneombud, IA-rådgiver og ledelse. De møtes hver annen måned for å diskutere IA-saker og utvikling i arbeidsmiljøet. 

 – Vi er heldige som har dyktige tillitsvalgte og verneombud som vet hvordan organisasjonen fungerer og skjønner at vi må jobbe godt sammen. De er et viktig bindeledd mellom personalgruppa og lederne. De er lagspillere som vi er avhengige av, sier Lajord.

Godt arbeidsmiljø, varierende sykefravær

Mens arbeidsmiljøer alltid har vært stabilt og godt, har sykefraværet variert mye.

– Vi kan ikke se at fraværet har en direkte årsak i arbeidsmiljøet vårt, sier Lajord.

– Alle stemmer er like viktige.

^{Anne-Johanne Lajord, Helse- og omsorgssjef}

 Helse- og omsorgssjefen mener at det gode arbeidsmiljø skyldes et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS), som IA-arbeidet er en del av.

– HMS gjør arbeidsplassen vår forutsigbar og trygg, både for ansatte og ledere. Slik klarer vi å dempe konflikter og stressnivå og vi skaffer oss rom til å utvikle oss.

 Å lage interessante arenaer for de ansatte er et nøkkelpunkt.

– Alle stemmer er like viktige. Lytter vi til dem finner vi nye muligheter, og vi får en bred forankring rundt tiltakene.

Slik brukte de kafémetoden:

Hvert bord hadde 5–6 deltakere. De brukte 8 minutter til idédugnad rundt et tema og 2 minutter på å flytte til neste bord. De brukte altså til sammen 10 minutter på hvert spørsmål.

En kafévert ved bordet sørget for å holde rammene. Alle skulle si noe og gi uttrykk for sine meninger. Verten var også sekretær og skrev ned og sorterte synspunkter som kom frem. Og selvsagt ble det servert kaffe.

Her er eksempler på spørsmål som lå ute på bordene:

• Hva er en synlig leder for deg?
• Hvem har ansvaret for arbeidsmiljøet på din arbeidsplass?
• Hvordan holder du deg oppdatert i jobben?
• Hvordan gir du tilbakemelding på en god måte?
• Hva har jeg ansvar for når jeg er på jobb?
• Hva legger jeg i verdien/ begrepet trygghet?
• Hva legger jeg i verdien/ begrepet respekt?
• Hva legger jeg i verdien/ begrepet samhandling?
• Hvordan sikrer jeg at pasienter/ arbeidsoppgaver ivaretas på en forsvarlig måte?

Spørsmålene ble laget etter tilbakemeldinger og utsagn i en kartlegging av arbeidsmiljøet ved oppstarten av arbeidet.

Lederne samlet inn tilbakemeldingene fra bordene og laget forslag til handlingsplan mål.

Det ble holdt tre kafé-samlinger. På siste samling ble det laget forslag til tiltak på fem prioriterte områder:

• Kommunikasjon og samhandling
• Kvalitetsarbeid
• Opplæring
• Ledelse
• Dokumentasjon

Tilbakemeldingene fra de ansatte er at de er glade for tiltakene. De har ført til bedre samhandling og en lettere tone i miljøet.

Om et halvt års tid skal sykehjemmet ha en ny samling. Der vil de vurdere hvordan handlingsplanen og tiltakene ble gjennomført og hva mer de vil gjøre.

Les mer om Kafémetoden her.