Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Verdal: I en sveisehall står fire menn i hver sin bås og øver. De skal bli sveisere. Og allerede etter tre uker vet de at de er sikret fast jobb, så lenge de består eksamen.

De fire er fra Irak, Afghanistan og Kongo, og er en del av prosjektet "Krafttak for inkludering". Opplæringen står bedriften Vitec for, mens Aker Kværner Verdal etter hvert skal sluse de ut i fast jobb.
 
"Verdalsprosjektet – Krafttak for inkludering" er noe sjeldent som et næringslivsdrevet integreringsprosjekt. Her er det først og fremst arbeidsgiverne som skal aktiveres og ta ansvar. I løpet av den treårige prosjektperioden skal de deltagende bedriftene utvikle løsninger og strategier for å øke innvandreres muligheter i arbeidslivet, og bedre egen og forvaltningens inkluderingskompetanse.

Næringslivet må på banen

Mannen med ideen er Bjørnar Skjevik, tidligere styreleder og administrerende direktør ved Aker Verdal. En jordnær, men glødende industrimann som er opptatt av samfunnsansvar – og ikke minst, hvordan man skal dekke næringslivets behov for arbeidskraft. Der mener Skjevik at politikerne ikke tenker langsiktig nok, i tillegg maler den byråkratiske mølla for langsomt. – Det vi vil, får vi til. Sånn er det alltid, sier Skjevik, og avfyrer salven om at Norge er i ferd med å bli et "Kuwaitsamfunn". –Vi gidder ikke gjøre jobbene selv lenger, vi er selvgode og late. Vi trenger arbeidskraft.
 
Som industrisamfunn har Verdal alltid hatt behov for arbeidskraft, bortsett fra i nedgangstider. Og det finnes ledige hender tilgjengelig, de må bare skoleres først. Det tror Verdalsprosjektet at næringene selv kan bidra til. – Vi vet hvor skoen trykker, vi vet hvilke behov som finnes.

Forplikter

– Dette er hovedkjernen i Krafttak Verdal, sier prosjektleder Toril Sundal Leirset. – Og ingen har gjort noe lignende før. Her skal ikke bedriften bare være en passiv mottaker av arbeidskraft via NAV. Vårt prosjekt forplikter, og de må inkludere både direktører, ansatte, tillitsvalgte og verneombud for at det skal bli vellykket.
 
– Det viktigste grepet vi har gjort er å følge bedriftene tett. De får hjelp til å omstille seg til en flerkulturell arbeidsplass. Vi har forsøkt å matche deltager og bedrift så godt som mulig ved å la bedriftene møte to til tre personer til intervju. Dette har gjort arbeidsformidlingen mer smidig og problemfri. Vi lar de ulike bedriftene møte hverandre og utveksle erfaringer og utfordringer med jevne mellomrom.
 
Prosjektgruppa sitter med stor kompetanse, og den brukes flittig ut i bedriftene.
–Vi jobber på tvers for å løse eventuelle problemer på kort tid. Det er mange som har aksjer i en innvandrer vet du. Viser det seg at norsken er for dårlig, ringer vi skolen som gir norskopplæring i Verdal kommune. Der kan vi sette inn ekstra ressurser når det trengs.
 
Det er viktig at vi ikke bare formidler, men også involverer oss. Gjennom svarene vi gir, er vi med å avmystifiserer innvandreren hos norske bedriftsledere, forklarere Leirset.

Inn på arbeidsplassen

En annen viktig faktor for å lykkes er å ha bedrifter som virkelig ønsker å være med. De må ta et krafttak for å ansette innvandere. – Vi skal være 100 prosent sikre på at det er fast jobb vi snakker om, og ikke bare arbeidspraksis hos de bedriftene som er med, sier Leirset.

Hva nå Verdal?

Det er ikke tvil om at prosjekt Krafttak Verdal går rett inn i tankegangen om et inkluderende arbeidsliv, men hvordan gjøre dette til noe mer enn et lokalt prosjekt?– I løpet av denne perioden skal vi komme opp med en idé om videreføring av prosjektet. Vi håper jo at vår modell kan bli den rådende i Norge, vi har helt klart knekt noen koder, som man har strevd med frem til nå, sier Leirset.
 
Bjørnar Skjevik mener på sin side at det trengs mer handlingskraft og vilje fra regjering og politikere. Han ønsker seg mindre byråkrati. – Vi spenner av gårde 100 millioner på trygd, så lett som bare det. Penger som like gjerne kunne ha fått folk i arbeid, med vår modell.
 
Men det er mye som skal klaffe. Alle må tenke annerledes enn det de gjør i dag, NAV, skole, bedriftslederne, slik at folk kommer seg raskere ut i samfunnet og i jobb. Vi ser at noe av det viktigste er at ledelsen og arbeidstagerorganisasjonene går hånd i hånd. Dette har vi allerede lange tradisjoner på i LO og NHO, hvorfor ikke bruke de mer aktivt i denne sammenhengen, spør Toril Leirset.

FAKTA:

  • I prosjektets første år 2006/2007 ble det rekruttert 29 deltagere og 9 deltagerbedrifter, hvorav hovedeieren, Verdal kommune, kan sees som flere bedrifter i prosjektet.
  • 80 prosent av deltagerne som har vært i prosjektet i ett år er i ordinært og varig arbeid. – Dette er vi svært fornøyd med.
  • De som står bak Verdalsprosjektet – Krafttak for inkludering, er Verdal kommune, Aker Kværner, COOP- Inn-Trøndelag, Verdal Næringsforum, NHO Trøndelag, Fellesforbundet LO/Nord-Trøndelag og NAV Verdal, Verdal - videregående skole, Byggmester Grande og SINTEF som deltagende forskningsmiljø.
  • Finansiering: NHOs arbeidsmiljøfond , NHOs opplæring- og utviklingsfond, Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet(IMDI) og Verdal kommune. Dessuten bidrar den enkelt bedrift med interne ressurser i form av møter, veiledning m.m