Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Med tilgjengelig jordmor og enkle midler ble sykefraværet hos gravide nesten halvert da Karmøy kommune i 2006 gjennomførte prosjektet "Gravide i arbeid lengst mulig" i virksomhet 9. Prosjektet videreføres nå i hele helse- og sosialetaten i Karmøy kommune.

Virksomhet 9 er enheten for hjemmetjenester i Kopervik og et boligtilbud for brukere med utviklingshemning og alvorlig utfordrende atferd. Enheten har 60 ansatte og de fleste er kvinner med en snittalder på 35 år. I 2004 og 2005 hadde enheten 20 ansatte som var gravide eller i fødselspermisjon.

– Dette var en stor utfordring for driften vår, særlig fordi mange ble sykmeldt tidlig i svangerskapet. Med utagerende brukere og tunge brukere i hjemmetjenesten var det også usikkerhet om hvilke arbeidsbelastninger den gravide kunne utsettes for, sier Elin Hansen, leder av Virksomhet 9.

Det var blant annet årsaken til at kommunen satte i gang prosjektet "Gravide i arbeid lengst mulig", som et ettårig prosjekt med målgruppe gravide i Virksomhet 9 og med Hansen som prosjektleder. Målet var å øke arbeidsnærværet til de gravide i virksomheten, og dessuten systematisere oppfølgingen av gravide arbeidstakere og legge bedre til rette i den enkelte gravides arbeidssituasjon.


Trekantsamtale med jordmor

Når Hansen får beskjed om at en ansatt er gravid, informerer hun om jordmortjenestens tilbud og formidler kontakt til jordmor. Senere har Hansen og jordmoren en samtale med den gravide, en såkalt trekantsamtale. De drøfter behovet for spesielle hensyn og legger en plan for hvordan arbeidet kan tilrettelegges for at den gravide kan stå lengst mulig i jobb. I svangerskapsuke 28 er det ny trekantsamtale og etter fødselen blir opplegget evaluert.
 
– Vi bruker individuell oppfølgingsplan som dokumentasjon av samtalene, oppfølging, forslag til tiltak, evaluering av tiltak og som et dialogverktøy mellom partene. Hos oss må vi ta spesielle hensyn for å skjerme gravide på grunn av utagerende brukere. Noen blir også skjermet fra tunge vaskeoppgaver. Ellers handler tilretteleggingen om enkle tiltak som fysioterapi eller gå en tur for å bevege seg, alt i arbeidstiden, forteller Hansen.

Føle seg trygg

Seks gravide kvinner deltok i prosjektet og Gunn Synnøve Gaupås, sykepleier, var en av dem.

– I mitt første svangerskap arbeidet jeg også her og da ble jeg sykmeldt i svangerskapsuke 12. I prosjektet var jeg gravid med barn nummer to og ble ikke sykmeldt før i 6. måned, med noen perioder med aktiv sykmelding underveis. Jeg fikk fysioterapi i arbeidstiden og ble skjermet for enkelte oppgaver, men det beste var å kunne ta kontakt med jordmor når jeg følte for det. Det er viktig å kjenne seg trygg, og både avdelingslederen min og jordmoren bidro til å gi meg den trygge følelsen. sier Gaupås.

Et viktig resultat av prosjektet er at lederen ser den gravide og kommer med tilretteleggingsforslag før den gravide selv. Det er samtidig et signal om å ønske at den gravide skal stå i jobb lengst mulig.

– Det handler om at lederen tar arbeidsgiveransvaret og ikke lar ansvaret for å finne løsninger hvile på den gravide, mener Hansen.