Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

- Mange ledere av småbedrifter er redde for at inkluderende arbeidsliv skal gi merarbeid, men det er det motsatte som skjer, sier daglig leder Ingunn Vik Helle ved Grindberg Trevare i Fyresdal.

Alle som er leder av mindre bedrifter vet hva det innebærer av forkjellige hatter. Den ene dagen er man selger, dagen etter personalsjef, og dagen deretter produktutvikler. Administrasjonssjefsjobben utføres gjerne på kveldstid og i helgene. Ingunn Vik Helle kjenner seg igjen i denne framstillingen. Inkluderende arbeidsliv har bidratt til en litt enklere hverdag når hun tar på seg personalhatten.

- IA har gitt oss én person å forholde oss til i trygdevesenet. Kontaktpersonen holder oss oppdatert og bidrar til at vi kan gjøre de rette tingene. Vi har rett og slett fått noen å spille ball med, og blir ikke lenger sendt fra kontor til kontor. Du dropper gjerne telefonene hvis du blir sendt fra sted til sted, sier hun.

Spesialbygd ordning

Grindberg Trevare ligger i Fyresdal kommune i Telemark og produserer soveromsmøbler. Bedriften sysselsetter 13 ansatte på heltid eller deltid. Fabrikken ble etablert av Ingunn Vik Helles bestefar i 1930, og må regnes som en hjørnesteinsbedrift på stedet den ligger.

- Alt i alt er det 40 husstander i Kilegrend, forteller Vik Helle om det lille stedet i sørenden av Fyresvatnet. Beliggenheten gjør at bedriften føler et ekstra ansvar når noen av de ansatte får problemer som går utover arbeidsevnen.

- Vi kunne sagt at vi ikke hadde plass, men alle kjenner alle og vi tenker også på familien rundt den ansatte. Det tette samarbeidet med trygdeetaten har blant annet gjort at vi har kunnet spesialbygge en ordning for en av våre ansatte. Ordningen bidrar til at den ansatte kan klare cirka halv jobb. Alternativet hadde vært å være hjemme hele tiden, og da ville vedkommende sannsynligvis ikke kommet tilbake til arbeidslivet, forteller Vik Helle. Ett av punktene i ordningen går på at bedriften ikke betaler sykefraværet for denne personen i arbeidsgiverperioden.

- Det betyr at den ansatte ikke har dårlig samvittighet ovenfor bedriften ved fravær, sier bedriftslederen. Hun tror at dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiveren ville bidratt til at vedkommende ville falt helt ut av arbeidslivet.

Økt åpenhet

Grindberg Trevare ble IA-bedrift for cirka to år siden. Det var ikke et høyt sykefravær som lå til grunn for denne beslutningen, for bedriften har hatt et fravær som har ligget stabilt på to-tre prosent i mange år.

- Da vi tegnet IA-avtale var jeg engasjert i NHO-arbeid i Telemark, og hørte mye positivt om inkluderende arbeidsliv. De ansatte syntes også at IA virket interessant, og vi fant ut at vi ikke hadde noe å tape. Jeg så blant annet at inkluderende arbeidsliv kunne sette en del ting bedre i system og bidra til at vi ble mer i forkant av saker som måtte dukke opp.

 - Hva er det viktigste bedriften har fått ut av de to årene som IA-bedrift?

- Økt åpenhet, det å snakke åpent sammen betyr utrolig mye. Nå er det treveiskommunikasjon mellom bedriften, den ansatte og trygdekontoret. Tidligere ble sakene gjerne isolert mellom to av partene. Jeg kan ikke hjelpe hvis det ikke er klima for å snakke sammen, eller hvis jeg ikke får vite noe. Inkluderende arbeidsliv virker ufarliggjørende – også når det gjelder psykiske ting, sier Vik Helle. Hun har også lært en del av IA-perioden for sin egen del.

- Jeg har blitt flinkere til å involvere meg i de ansattes situasjon og tørre å ta de litt ubehagelige samtalene. Jeg bruker nok mer tid på slike ting, og tar det mer på alvor, erkjenner hun.

- Hadde det ikke vært mulig å etablere økt åpenhet uten å inngå IA-avtale?
- Jo, men det er ofte greit å få inn folk utenfra til å fortelle om ting. Da får de ansatte se at dette ikke er noe jeg finner på, og at vi tar i bruk systemer som andre har gode erfaringer med.

Ola Åge Dale er tillitsvalgt for de ansatte i Grindberg Trevare. Han har ingen sterke meninger i verken den ene eller andre retningen om inkluderende arbeidsliv, men han ser at ordningen har positive sider.

- Inkluderende arbeidsliv har blant annet bidratt til at noen kan jobbe litt hvis de ikke orker for fullt. Tidligere var vi nok mer redde for å bli syke. Men IA har ikke gitt noen markante endringer for oss ansatte, sier Dale.

Sette i gang prosesser

Som leder for en liten IA-bedrift får Ingunn Vik Helle stadig vekk e-post fra Trygdeetatens arbeidslivssenter dumpende ned i mailboksen. Disse e-postene inneholder tilbud om kursing og seminarer innenfor ulike temaer som har med inkluderende arbeidsliv å gjøre.

- Jeg kan ikke være med på alt jeg får tilbud om, men plukker ut noe jeg synes er interessant. Dette er god hjelp ovenfor småbedrifter, og jeg håper det vil fortsette. De stadige påminnelsene på e-post bidrar også til at jeg jobber mer systematisk med oppfølgingen av de ansatte.

Inkluderende arbeidsliv har bidratt til at Grindberg Trevare har kommet mer i forkant med oppfølgingen.

- Hvis det oppstår ting hos de ansatte, så setter vi oss ned og tar opp disse tingene nå - og ikke senere en gang. Målet er ikke å få de ansatte tilbake i jobb dagen etter, men å få satt i gang en prosess. Jeg tror mange faller ut av arbeidslivet fordi de kommer i gang alt for sent i forhold til de tingene som reduserer arbeidsevnen, sier Ingunn Vik Helle. Hun har sett dette på nært hold.

- Jeg har hatt problemer med ryggen, og har hatt to opphold på Kysthospitalet i Stavern. Der lærte jeg masse, både for egen del og i forhold til jobben min. Blant annet så jeg hvordan alt for mange var for passive og kom i gang for sent i forhold til plagene sine. Dette bidro til å føre dem ut av arbeidslivet.