Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

GLØR IKS har 25 års erfaring med å ta inn de som står utenfor arbeidslivet. De har gjort seg noen verdifulle erfaringer på veien.

– Vi er vant til å ha folk på tiltak, sier HR- og personalkonsulent Lisbeth Tøften.

Siden 1992 har renovasjonsselskapet tatt inn ungdommer på arbeidstrening og arbeidspraksis.

– Det kan være mye ressurser hos disse personene, men de er ikke så gode til å markedsføre seg selv, forteller driftsingeniør Johannes Gillebo.

Mange ungdommer har derfor fått sitt første møte med arbeidslivet gjennom GLØR på Lillehammer. De fleste begynner med papirsortering.

– Det er ikke verdens mest spennende jobb, forteller en ærlig NAV-veileder Dag Nustad.

– Men ofte trenger de bare en start. De trenger å komme inn i en døgnrytme og følge både klokka og avtaler. Enkle, men helt vesentlige ting, sier han.

I tillegg til oppgavene lærer de å samarbeide med andre, være sosiale og ta hensyn.

­– Og så gjør de naturligvis en samfunnsnyttig jobb, skyter Nustad inn.

Glør - 03 - Foto Eivind Kaasin
Det er fremdeles mye manuell jobbing i papirsorteringen.

Avtale gjorde inkludering enklere

Selv om GLØR har drevet med arbeidspraksis i en årrekke har de likevel valgt å skrive en formell avtale med NAV om å ta inn unge på arbeidspraksis. Det skjedde etter at de ble en IA-bedrift.

– Avtalen sier at vi til enhver tid skal ha tre plasser som er varige og to på arbeidstrening, sier personalkonsulent Tøften.  

– Det er moro å se utviklingen til hver enkelt person. Nesten uten unntak har de en kurve oppover.

Johannes Gillebo, driftsingeniør

Fordelen med avtalen er flere. For det første innebærer det at bedriften har en fast kontaktperson i NAV.

– Vi er kjent for å være positive til å ta inn kandidater. Det gjorde at vi fikk henvendelser fra mange aktører. Nå blir dette rutet gjennom Dag som er vår faste kontaktperson i NAV, fortsetter hun.   

I avtalen har de blitt enige om oppfølging av kandidatene. De vet hva som skal skje både ved positive og negative utfall. Dette har gjort samarbeidet mer oversiktlig og ikke minst bedre.

– Det er enklere for oss nå. Jeg vet hvem jeg skal kontakte og forholde meg til. Dessuten kjenner Dag godt til oss som arbeidsplass og mulighetene her. Det er også viktig, sier driftsingeniør Gillebo.

Glør - 08 - Foto Eivind Kaasin
Enkelte av de som kommer inn på arbeidspraksis får fast jobb i bedriften.  – Vi ser faktisk at sykefraværet blant disse er svært lavt, forteller personalkonsulent Lisbeth Tøften

Glør - 04 - Foto Eivind Kaasin
– De ansatte er veldig stolte av jobben sin. På bilene er det bilder av de ansatte. De er stolt av være med på grønn omstilling, forteller IA-rådgiver i Renate Segtnan i NAV Arbeidslivssenter.

Kjent for alle i bedriften

En annen viktig del med avtalen er at den er kjent i hele virksomheten.

– Det kan jo bli reaksjoner hvis de ansatte ikke er forberedt på hva som skal skje. Siden de ansatte er orientert om avtalen og vet hva den innebærer, skaper det større forståelse blant disse, mener Gillebo.

Ifølge NAV-veileder Nustad har det mye å si.  

– De ansatte vet hva som foregår og hvor mange kandidater det er snakk om. Da blir også kandidatene bedre tatt imot og inkludert. Både opplæring og det sosiale går bedre.

Driftsingeniør Gillebo og personalkonsulent Tøften mener forankring i hele virksomheten er viktig for å lykkes med inkludering.

– At avtalen er avklart med arbeidsmiljøutvalg, fagforeninger og ansatte er helt vesentlig. Man må få med alle på laget.

Glør - 09 - Foto Eivind Kaasin

– Det kan være mye ressurser hos disse personene, men de er ikke så gode til å markedsføre seg selv. 

Johannes Gillebo, driftsingeniør

Moro å følge utviklingen

Alle de tre ser det som meningsfullt å hjelpe andre på denne måten.  

– Det er moro å se utviklingen til hver enkelt person. Nesten uten unntak har de en kurve oppover, sier Gillebo.

– De tøer opp, blir tryggere og blir en del av fellesskapet her, forteller Tøften.

Enkelte har fått fast jobb i bedriften etter praksisperioden, men hensikten er oftest utprøving og grunnleggende opplæring.

– GLØR er en anerkjent arbeidsgiver i regionen. Hvis kandidatene gjør en god jobb her, får de en god attest, forteller NAV-veileder Nustad.

– Vi ser at dette kan utgjøre en forskjell for kandidatene videre. Flere har fått jobb andre steder, sier driftsingeniør Johannes Gillebo.

– Vi ser ut over bedriften. Det er ikke ene og alene profitt som er hensikten.

Johannes Gillebo

Glør - 10 - Foto Eivind Kaasin
Dag Nustad forteller at det kan være utfordrende for NAV å finne plasser til alle. – Vi skulle gjerne hatt flere bedrifter som GLØR, avslutter NAV-veilederen.

Gjør det de snakker om

Glør er en bedrift som gjør det de snakker om. Ordene som henger i glass og ramme på veggen blir omsatt til handlinger, i følge IA-rådgiver Renate Segtnan

Renate Segtnan - Foto privat_web
Inkluderingsarbeidet gir positive ringvirkninger f.eks på sykefraværet, forteller Segtnan.
­

– Hos Glør blir alle tatt godt i mot. De gir seg ikke før de får et hei fra deg. Dessuten er det lite hierarki og små avstander her. I lunsjen sitter du gjerne ved samme bord som direktøren. Slik blir det et godt fellesskap av. 

Hun har mye positivt å si om bedriftens arbeid med å ta inn personer som har falt utenfor arbeidslivet. 

– De vil dette og de tar ansvaret. Det virker som det er gøy å hjelpe andre. Og de vil alltid bli bedre.

Ser mer enn bare bedriften

GLØR er en bedrift som tar samfunnsansvar. Skulle papirsorteringen vært driftet på normalt vis ville den vært nedlagt og hele sorteringsprosessen automatisert, ifølge driftsingeniør Gillebo.

– Slik vi har løst det nå er det likevel en rimelig sortering for oss.

– Uansett så gir dette mening for oss. Vi ser ut over bedriften. Det er ikke ene og alene profitt som er hensikten. Så dette kommer vi til å fortsette med, avslutter Gillebo.  

Glør - 07 - Foto Eivind Kaasin

  

Mange bedrifter opplever det samme som GLØR

Erfaringene fra GLØR samsvarer i stor grad med resultatene fra en nylig publisert undersøkelse gjort av NAV. Der kommer det frem en rekke behov og ønsker fra arbeidsgivere når det gjelder arbeidsinkludering av unge. Dette er noen av funnene i undersøkelsen: 

  • Arbeidsgivere motiveres av samfunnsansvar og billig arbeidskraft.
  • Frykter at deltakerne blir en belastning for dem selv og kollegene.
  • Gir dem omfattende opplæring
  • Ønsker én kontaktperson fra NAV
  • Bedre forutsetninger i yrker med lave krav til formell utdanning
  • Disse bedriftene har tradisjon for å gi opplæring på arbeidsplassen
  • De unge blir i større grad en del av et arbeidsfellesskap enn der oppgavene er mer spesialiserte og med krav til høyere utdanning
> Klikk her for å lese hele artikkelen

Gode inkluderingsråd fra GLØR

  • Se på mulighetene i virksomheten. Hvilke oppgaver og ansvarsområder kan egne seg for å ta inn kandidater?
  • Sørg for at ledelse og alle ansatte er informert og klar over hva som skjer. Det gjør velkomst, opplæring og det sosiale enklere.
  • Sørg for god opplæring og oppfølging av kandidatene. 
  • Skap en høflig arbeidskultur der alle hilser og prater med hverandre uansett stilling i virksomheten. 
  • Sørg for et godt samarbeid med NAV. GLØR har valgt å gjøre en formell avtale NAV. Den forplikter bedriften og de ansatte er klar over omfanget. GLØR har også hatt svært gode erfaringer med å ha en fast kontaktperson på NAV-kontoret.
  • Vær tålmodig, men still tydelige krav til kandidatene. 

Om GLØR IKS

  • GLØR. Gausdal, Lillehammer. Øyer IKS (interkommunalt selskap)
  • Glør Partner er datterselskap (forretningsdrift)
  • 56 ansatte

Les mer

idebanken

Inkludering i arbeidslivet løyser store samfunnsproblem

Norske verksemder har eit stort behov for arbeidskraft. Samtidig står ei stor gruppe blant oss utanfor arbeidsmarknaden, sjølv om dei ønskjer seg inn. Delmål 2 i IA-avtalen er å gi plass til fleire av dei som ikkje tar del i norsk arbeidsliv. Det er viktig både for dei som står utanfor, for verksemdene og for samfunnet.

idebanken

Døråpneren

Førre Trevare åpner dørene for de som har falt utenfor arbeidslivet. Men nordmenns kjøpevaner kan føre til at de må lukkes.