Denne virksomheten er dyktig på arbeidsinkludering

– Vi er vant til å ha folk på tiltak, sier HR- og personalkonsulent Lisbeth Tøften.

Siden 1992 har renovasjonsselskapet tatt inn ungdommer på arbeidstrening og arbeidspraksis.

– Det kan være mye ressurser hos disse personene, men de er ikke så gode til å markedsføre seg selv, forteller driftsingeniør Johannes Gillebo.

Mange ungdommer har derfor fått sitt første møte med arbeidslivet gjennom GLØR på Lillehammer. De fleste begynner med papirsortering.

– Det er ikke verdens mest spennende jobb, forteller en ærlig NAV-veileder Dag Nustad.

– Men ofte trenger de bare en start. De trenger å komme inn i en døgnrytme og følge både klokka og avtaler. Enkle, men helt vesentlige ting, sier han.

I tillegg til oppgavene lærer de å samarbeide med andre, være sosiale og ta hensyn.

­– Og så gjør de naturligvis en samfunnsnyttig jobb, skyter Nustad inn.

Avtale gjorde inkludering enklere

Selv om GLØR har drevet med arbeidspraksis i en årrekke har de likevel valgt å skrive en formell avtale med NAV om å ta inn unge på arbeidspraksis. Det skjedde etter at de ble en IA-bedrift.

– Avtalen sier at vi til enhver tid skal ha tre plasser som er varige og to på arbeidstrening, sier personalkonsulent Tøften.  

– Det er moro å se utviklingen til hver enkelt person. Nesten uten unntak har de en kurve oppover.

^{Johannes Gillebo, driftsingeniør}

Fordelen med avtalen er flere. For det første innebærer det at bedriften har en fast kontaktperson i NAV.

– Vi er kjent for å være positive til å ta inn kandidater. Det gjorde at vi fikk henvendelser fra mange aktører. Nå blir dette rutet gjennom Dag som er vår faste kontaktperson i NAV, fortsetter hun.   

I avtalen har de blitt enige om oppfølging av kandidatene. De vet hva som skal skje både ved positive og negative utfall. Dette har gjort samarbeidet mer oversiktlig og ikke minst bedre.

– Det er enklere for oss nå. Jeg vet hvem jeg skal kontakte og forholde meg til. Dessuten kjenner Dag godt til oss som arbeidsplass og mulighetene her. Det er også viktig, sier driftsingeniør Gillebo.

Kjent for alle i bedriften

En annen viktig del med avtalen er at den er kjent i hele virksomheten.

– Det kan jo bli reaksjoner hvis de ansatte ikke er forberedt på hva som skal skje. Siden de ansatte er orientert om avtalen og vet hva den innebærer, skaper det større forståelse blant disse, mener Gillebo.

Ifølge NAV-veileder Nustad har det mye å si.  

– De ansatte vet hva som foregår og hvor mange kandidater det er snakk om. Da blir også kandidatene bedre tatt imot og inkludert. Både opplæring og det sosiale går bedre.

Driftsingeniør Gillebo og personalkonsulent Tøften mener forankring i hele virksomheten er viktig for å lykkes med inkludering.

– At avtalen er avklart med arbeidsmiljøutvalg, fagforeninger og ansatte er helt vesentlig. Man må få med alle på laget.

– Det kan være mye ressurser hos disse personene, men de er ikke så gode til å markedsføre seg selv. 

^{Johannes Gillebo, driftsingeniør}

Moro å følge utviklingen

Alle de tre ser det som meningsfullt å hjelpe andre på denne måten.  

– Det er moro å se utviklingen til hver enkelt person. Nesten uten unntak har de en kurve oppover, sier Gillebo.

– De tøer opp, blir tryggere og blir en del av fellesskapet her, forteller Tøften.

Enkelte har fått fast jobb i bedriften etter praksisperioden, men hensikten er oftest utprøving og grunnleggende opplæring.

– GLØR er en anerkjent arbeidsgiver i regionen. Hvis kandidatene gjør en god jobb her, får de en god attest, forteller NAV-veileder Nustad.

– Vi ser at dette kan utgjøre en forskjell for kandidatene videre. Flere har fått jobb andre steder, sier driftsingeniør Johannes Gillebo.

– Vi ser ut over bedriften. Det er ikke ene og alene profitt som er hensikten.

^{Johannes Gillebo}

Gjør det de snakker om

Glør er en bedrift som gjør det de snakker om. Ordene som henger i glass og ramme på veggen blir omsatt til handlinger, i følge IA-rådgiver Renate Segtnan

­

– Hos Glør blir alle tatt godt i mot. De gir seg ikke før de får et hei fra deg. Dessuten er det lite hierarki og små avstander her. I lunsjen sitter du gjerne ved samme bord som direktøren. Slik blir det et godt fellesskap av. 

Hun har mye positivt å si om bedriftens arbeid med å ta inn personer som har falt utenfor arbeidslivet. 

– De vil dette og de tar ansvaret. Det virker som det er gøy å hjelpe andre. Og de vil alltid bli bedre.

Ser mer enn bare bedriften

GLØR er en bedrift som tar samfunnsansvar. Skulle papirsorteringen vært driftet på normalt vis ville den vært nedlagt og hele sorteringsprosessen automatisert, ifølge driftsingeniør Gillebo.

– Slik vi har løst det nå er det likevel en rimelig sortering for oss.

– Uansett så gir dette mening for oss. Vi ser ut over bedriften. Det er ikke ene og alene profitt som er hensikten. Så dette kommer vi til å fortsette med, avslutter Gillebo.  

Mange bedrifter opplever det samme som GLØR Erfaringene fra GLØR samsvarer i stor grad med resultatene fra en nylig publisert undersøkelse gjort av NAV. Der kommer det frem en rekke behov og ønsker fra arbeidsgivere når det gjelder arbeidsinkludering av unge. Dette er noen av funnene i undersøkelsen:  Arbeidsgivere motiveres av samfunnsansvar og billig arbeidskraft. Frykter at deltakerne blir en belastning for dem selv og kollegene. Gir dem omfattende opplæring Ønsker én kontaktperson fra NAV Bedre forutsetninger i yrker med lave krav til formell utdanning Disse bedriftene har tradisjon for å gi opplæring på arbeidsplassen De unge blir i større grad en del av et arbeidsfellesskap enn der oppgavene er mer spesialiserte og med krav til høyere utdanning > Klikk her for å lese hele artikkelen