Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Arbeidsmiljøprisen for 2007 ble tildelt hjemmetjenesten i Sortland kommune for målrettet innsats for å forbedre og utvikle arbeidsmiljøet. Dette er første gang en kommunal enhet får denne prisen.

Arbeidsoppgavene i hjemmetjenesten rundt om i kommunene er både tunge og utfordrende, noe som vanligvis avspeiles i et høyt sykefravær. Men hjemmetjenesten i Sortland i Vesterålen har klart å redusere sykefraværet fra 26 prosent i første kvartal 2006 til ca. 7 prosent i tredje kvartal i 2007. Siden våren 2005 har tjenesten vært gjennom en omfattende omstilling.

Selve prisoverrekkelsen skjedde på et kommunestyremøte før jul ved direktør Paul Norberg i Arbeidsmiljøsenteret. Det var Arbeidstilsynet som foreslo prisvinneren, etter å ha fulgt utviklingen i arbeidsmiljøforholdene i hjemmetjenestene i svært mange kommuner i forbindelse med Rett Hjem-kampanjen i årene 2002-07.

Ikke smertefritt

Omstillingen har langt fra vært smertefri. Mange har opplevd at deres gamle, trygge arbeidsmiljø er blitt brutt opp, arbeidsreisen er blitt lengre for de fleste og alle har måttet forholde seg til nye måter å organisere jobben på.

- Omorganiseringen har helt klart hatt sin pris, men nå tror vi det har gått seg til. Vi har flere ganger fått høre av de ansatte at de har bedre kontakt med kolleger nå enn før omstillingen, forteller Sture Jacobsen, enhetsleder Omsorg i Sortland kommune og Astrid Glad, kvalitetsansvarlig i samme avdeling.
Bakgrunnen for omstillingen var et behov for å bruke ressursene på en mer effektiv måte, fordele belastningen på de ansatte bedre og foreta en viss innsparing på personalsiden. Det har de klart.

Jacobsen presiserer betydningen av enkle rutiner som alle forstår hensikten med, det å følge dem, og ikke stadig komme med forandringer.

Store forandringer

- De som arbeider i hjemmetjenesten har krevende oppgaver. Brukerne er dårligere nå enn før, befolkningen blir eldre og pasienter skrives tidligere ut av sykehus, sier Kjellrun Olaussen, leder for hjemmetjenesten og nestleder Eirin Edvardsen.

Hjemmetjenesten har 117 ansatte som dekker ca 70 årsverk. Arbeidsoppgavene, slik som praktisk bistand og hjemmesykepleie, utføres i omsorgsboliger forskjellige steder i den store kommunen og i private boliger. Tjenesten har fast base på Lamarktunet Bo- og Rehabiliteringssenter.

Tidligere var de ansatte organisert i lokale enheter som arbeidet med brukere i de ansattes nærområder. Det innebar kort arbeidsreise for mange av dem og de ble svært godt kjent med brukerne sine.

- Informasjon viktig

Nå er tjenesten delt inn i fem grupper, hver gruppe som blant annet består av sykepleiere, hjelpepleiere, assistenter og hjemmehjelper, skal både dekke en del av sentrum og et geografisk område i kommunen.

- Vi fikk noe ekstern hjelp og la opp til mye og omfattende informasjon underveis. Det er helt avgjørende for at en omstilling skal bli vellykket, mener de to lederne.
Turnusen er ordnet slik at personalmøtene og andre møter er lagt til arbeidstiden med fremmøteplikt. Alle ansatte møtes jevnlig og de får samme informasjon.

Olaussen og Edvardsen har inntrykk av at de ansatte nå har etablert gode miljøer med stor vekt på lagarbeid, både innad i gruppene og på tvers mellom de forskjellige faggruppene.

Kartlegging

Arbeidet foregår vanligvis i andre menneskers hjem og det kan medføre konflikter. Brukerne kan ha større forventninger til hva hjemmetjenesten kan bidra med enn hva som er realiteten, eller de ser ikke behovet for hjelpemidler som må installeres. Det er viktig å påse at brukerne får den bistanden de har krav på.

- Når vi får nye brukere, er det alltid to fra ledelsen som foretar et kartleggingsbesøk hos vedkommende på forhånd, forklarer Eirin.

- Vi avklarer med brukeren hva vi kan tilby, og vi undersøker om det er behov for hjelpemidler, slik som en personheis, spesialseng og så videre. Målet er at brukerne skal benytte egne ressurser og klare seg selv i den utstrekning de kan. Dessuten må vi unngå at våre ansatte blir utsatt for skadelige belastninger.

Ved å organisere arbeidet slik, unngår hjemmetjenesten at det er de ansatte som må ta støyten hvis brukeren eller pårørende ikke er fornøyde med det kommunen kan tilby eller med nødvendige forandringer som må gjøres i hjemmet.

Svært lavt sykefravær

Gruppelederne har det faglige ansvaret for sine grupper, men ikke personalansvar, det ligger på Kjellrun og Eirin. En viktig oppgave er å motivere til et best mulig samarbeid på tvers av gruppene. Alle har tilgang på elektronisk arbeidsverktøy. Der legges blant annet arbeidsplanene til hver enkelt ut, noe som gjør arbeidsdagen forutsigbar.

Sykefraværet i hjemmetjenesten i Sortland har hatt en oppsiktsvekkende nedgang fra tiden rundt omleggingen til tredje kvartal 2007. Første kvartal 2006 lå sykefraværet på 26 prosent, høsten 2007 var det nede på 7 prosent.

- Vi er en IA-bedrift, vi har tett oppfølging av de sykmeldte og prøver å fokusere på friskhet, ikke bare på sykdom. Det er også viktig å se på situasjonen til dem som er igjen på jobben. Vi forsøker å tilrettelegge arbeidet, men forventer også noe av arbeidstakeren og stiller krav.

De to lederne tror også at synlige og tydelige ledere er viktig for et godt arbeidsmiljø. Men de er klare på at det alltid er nye saker å ta fatt i. Oppgavene forandrer seg, det kommer nye lover og regler og brukergruppene er stadig i endring.

- Den dagen vi kan slå oss på brystet og mene at vi er kommet i mål, kan vi bare si opp, da er det ikke bruk for oss mer. Dit kommer vi aldri.