Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

I Øvrebø barnehage i Bergen medvirket IA-avtalen til at langtidssykmeldte og ansatte med kroniske sykdommer fikk en enklere jobbhverdag.

- Vårt mål har hele tiden vært å se på den sykmeldte som en ressurs på tross av begrensninger, sier stedfortredende styrer i barnehagen, Hilde Vikingsen. I norske barnehager jobber daglig i underkant av 60.000 personer med å gi et pedagogisk tilbud til over 205.000 barn. Å jobbe i barnehage er hyggelig, men det er også en jobb med løfting, bøying og gåing, forteller de ansatte ved den kommunale barnehagen Øvrebø barnehage på Landås i Bergen.
– For fire år siden ble jeg sykmeldt med bekkenløsning, og har nå kronisk bekkenløsning. I starten var jeg sykmeldt 80 prosent, etter hvert 60 prosent også videre. Nå jobber jeg full stilling, men går til behandling i arbeidstiden, forteller assistent Nina Nybakk.

Muligheter framfor begrensninger

I barnehagen har IA-avtalen bidratt til en bevisstgjøring. I samarbeid med Trygdeetatens arbeidslivssenter har det blitt søkt om utstyr og hjelpemidler
– Vårt mål har hele tiden vært å se på den sykmeldte som en ressurs på tross av begrensninger, sier stedfortredende styrer i barnehagen, Hilde Vikingsen. Hun er også pedagogisk leder på en av barnehagens fire avdelinger.


At åpenhet er et nøkkelord for å lykkes med IA-arbeid, er de ansatte skjønt enige om.
– Det er viktig å kunne snakke om ting og kunne ha full åpenhet. I oppfølgingssamtaler har vi prøvd å fokusere på hva den enkelte kan få til og å tenke helhet. På grunn IA-avtalen kommer vi nå fortere i gang med oppfølging av sykmeldte. Allerede etter 14 dager tar vi kontakt med den sykmeldte, forteller Vikingsen.

Nå klatrer barna selv på stellebordet

Nina Nybakk har fått flere hjelpemidler, som bidrar til en lettere jobbhverdag sammen med barn og kolleger.
– Å jobbe i barnehage med krykker er umulig, derfor sitter jeg i ro de dagene jeg har det vondt. Jeg kan bare gå kortere turer, og skal ikke ta tunge løft, men hvis det er ting jeg ikke kan gjøre, er det bare å be om hjelp, sier Nybakk. En spesialsnekret trapp opp til stellebenken på småbarnsavdelingen der Nybakk jobber er ikke bare et nyttig hjelpemiddel i hverdagen, men morsomt for barna. En stol som kan heves og senkes gjør påkledningen av de ni småbarna avdelingen enklere for henne, selv om ungene helst ville brukt stolen som bil i de lange gangene.

Fleksibel arbeidstid

Også assistentkollega Conny Sletner er glad for stellebordstrappen i tillegg til andre spesialtilpassede hjelpemidler.
– Jeg har vært mye sykmeldt, og sliter med nakke, skuldre og hodepine. Etter hvert fikk jeg diagnosen kronisk betennelse i venstre skulder, i tillegg til at den andre skulderen også er vond. Nå er jeg heldigvis bedre, og har jobbet fullt siden februar, sier hun stolt. Også hun går til behandling i arbeidstiden.
– Jeg har fått muligheten til å ta behandling på slutten av dagen de gangene jeg trenger det, og jeg opplever at barnehagen i det lengste prøver å legge til rette for meg, sier hun.

Forebygging og oppfølging

Sletner er verneombud i barnehagen, og har sett hvor viktig både hjelpemidler og tilrettelegging er.
– Jeg kommer til å oppfordre til at vi søker om midler til flere hjelpemidler hvor vi kan jobbe mer forebyggende, som for eksempel en strekkbenk, sier hun. Å bli en Iavirksomhet innebærer for barnehagen mer skjemaer og administrasjon, men også tiltrengt satsing på oppfølging av sykmeldte.
– Før vi ble IA-virksomhet var det ikke så mye oppfølging, nå er vi en mer inkluderende virksomhet, som ser viktigheten av at sykmeldte ikke forsvinner helt fra miljøet, tror Sletner.

Både Sletner og Nybakk hadde barn i barnehagen mens de var sykmeldte, og var derfor i daglig kontakt med kolleger. Derfor var som regel kontakten med arbeidsplassen knyttet til hverdagssituasjoner med henting og bringing av barn, men også samtaler om hvordan sykmeldingsperioden skulle håndteres.

Viktig kontakt

– Det er viktig å ikke forsvinne helt fra systemet. Jeg tror det er mye verre å komme tilbake på jobb etter en sykmelding om man ikke har hatt noe kontakt med arbeidsplassen i løpet av sykmeldingsperioden.

Selv om man er sykmeldt, er man fremdeles en kollega og ansatt, understreker Sletner, selv om hun ser at slike system lett blir personavhengig.
– Her på jobben er det jeg som er den sosiale, så da jeg var sykmeldt ble jeg ikke invitert på noen ting. Nå passer jeg på at sykmeldte blir invitert på møter, julebord og fester. Det er viktig at man har en leder som følger opp slike ting, sier Sletner. Kolleger og ledere kan være redd for å si noe feil eller spørre om noe den sykmeldte ikke ønsker å bli spurt om, og lar derfor kanskje være å spørre.
– For en leder er det derfor viktig å kjenne de ansatte, slik at man vet hva slags person den enkelte er, sier hun.

Fakta:

Øvrebø barnehage er en kommunal barnehage i bydelen Åstad på Landås utenfor Bergen. Av de fire avdelingene Papegøyen, Svanen, Andungen og Gåsemor, er to avdelinger for barn over tre år med 18 barn på hver avdeling. De to andre er småbarnsavdelinger med ni barn i hver. Det er tre voksne per avdeling, samt ekstra ressurser for barn med ekstra behov.