Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Selv med en IA-pris i bagasjen har bussjåførene i Nobina mye de vil forbedre.

Gode sjåfører er blide og flinke til å se passasjerer og andre i trafikken. Nå har de selv blitt sett og satt pris på for sin inkluderende holdning.

– Prisen er en anerkjennelse av jobben vi gjør, sier Magnar Nilssen, driftssjef ved Nobina i Tromsø.

Ned med fraværet

Sykefraværet blant sjåfører er relativt høyt. Også i Tromsøgarasjen, Nobinas avdeling i Tromsø, var det lenge slik. Nå har de klart å halvere fraværet fra 18-20 prosent til 10-12 prosent. Klare sykefraværsrutiner, et godt samarbeid innad og med NAV og bedriftshelsetjenesten som støttespillere har hatt en positiv innvirkning på sykefraværet.   

– Det er fortsatt for høyt selv om det er skiftarbeid. Vi har heller ikke hatt en god utvikling i starten av dette året, forteller Nilssen.

Nobina 02 - Foto Eivind Kaasin
Fra venstre: Hovedverneombud Stig Johannessen, driftssjef Magnar Nilssen, verneombud Torgeir Sørensen, driftsleder Ronny Simonsen, og avdelingstillitsvalgt Yrkestrafikkforbundet (YS) Kent Brattfjell.

Stor variasjon

Sykefraværet i selskapet er ikke jevnt fordelt. Det varierer både etter bussruter og etter alder på sjåførene. I distriktet utenfor byen er det knapt noe sykefravær. I byene er situasjonen annerledes.

– Eldre sjåfører har sjeldnere fravær, men når de får det, er det ofte mer alvorlig og langvarig. I byene er det mest korttidsfravær, sier Nilssen.

– IA gir oss anledning til å snakke om sykefravær, om våre behov og hva vi kan gjøre for å få det ned.

Magnar Nilssen, driftssjef

Grunnen til forskjellen er ikke ulik moral, men ulike arbeidsmiljø. I distriktene har hver sjåfør faste ruter og sin buss som de har ansvaret for. Slik er det ikke i byen. Der har sjåførene en mer stresset arbeidsdag og bytter flere ganger mellom ruter og busser på en vakt.

– Jeg tror mye handler om eieforhold og om å bli sett. I distriktene legger passasjerene fort merke til om den faste sjåføren er borte.

– De kjører ruta si og er som kapteinen på egen skute, legger Ronny Simonsen til. Han er en av fire driftsledere i bedriften.

– Sjåførene der er aldri borte. De er en del av lokalsamfunnet. I byen forsvinner man mer i mengden. Ingen passasjer etterlyser en bestemt sjåfør her, sier han.

Nobina 08 - Foto Eivind Kaasin
– Det er klart dette er en meningsfull jobb. I distriktene er sjåførene en del av lokalsamfunnet, de kjører barn til skolen osv. I byen forsvinner du mer i mengden. Men du ser at bussen er full, du ser at det er behov for bussene. Magnar Nilssen

Alle har en leder

Å bli sett og verdsatt øker lysten og evnen til å gå på jobb. Mange av tiltakene i Nobina Tromsø handler om det. Blant annet har de organisert seg slik at alle sjåfører har en leder som de både kan ha kontakt med til daglig og ikke minst under sykefravær. Så strukturert var det ikke før. Nå er de 200 sjåførene delt inn i fire team med hver sin driftsleder.

– Det er viktig at noen legger merke til både når du er her og når du er borte, sier Simonsen.

Nobina 09 - Foto Eivind Kaasin
– Vi har en egen avtale med NAV Rekruttering og har månedlige møter om personer som ønsker å bli sjåfører. Det er mange som får innpass i arbeidslivet på den måten og det er vår viktigste rekrutteringskilde, forteller driftsleder Ronny Simonsen.

Kantina er mer enn kantine

Sjåføryrket er et selvstendig yrke. Det betyr også at det kan bli ensomt noen ganger. Derfor legger selskapet vekt på å lage fellesarenaer.

– Kantina er noe mer enn et sted sjåførene får mat. Det er minst like viktig som et sted der sjåførene kan treffe kolleger og ha sosial kontakt. Egen kantine er faktisk sjeldent blant sjåfører, så denne er vi litt stolt over, sier Nilssen.

Selskapet sponser trening, de arrangerer «ti på topp-konkurranser» og IA-prisen brukte de til å kjøpe biljardbord til hobbyrommet.

– Dette er små ting hele tiden som er med og kan styrke fellesskapet.

Simonsen forteller at det nå bygges flere utestasjoner og hvilebuer med kaffe og toalett langs bussrutene.

– Det er veldig viktig at vi får disse på plass. Det har mye å si for sjåførenes arbeidssituasjon og trivsel. Nobina 06 - Foto Eivind Kaasin

– Det viktigste for oss er å følge gjeldende regelverk og finne gode løsninger

Kent Brattfjell, tillitsvalgt

Tar steg for steg

Sjåførenes arbeidsmiljø handler om trafikken, gatene og bussene. Mye styres dermed av andre enn dem selv. Ikke alt er slik det burde være, ifølge sjåførene.

– Nei, innspillene går både på nye busser, kommunens arbeid og Statens vegvesen, forteller Nilssen.

Trange kryss, busser som er tung på rattet, glatte veier. Det er mye som kan gi forsinkelser og få passasjerene til å klage. Sjåførene er i front og må ta støyten.

– Når prisene går opp, er det også vi som får høre det, sier Stig Johannessen og gliser. Han er hovedverneombud.

Nobina 04 - Foto Eivind Kaasin
TRIVES I TRAFIKKEN: Sjåfør og hovedverneombud Stig Johannessen har full oversikt over trafikkbildet. Idébanken fikk bli med på en rundtur på en av rutene. – Vi ser hele tiden ting som kan forbedres og tar det med oss videre i systemet, forteller Johannessen.  

Bussene og rutene er under konstant overvåking av ruta. Forsinkelse som ikke skyldes trafikken kan gi gebyr på mellom 3000 og 10 000 kroner. Troms Fylkestrafikk er oppdragsgivere og følger nøye med. Nå er også trafikken overvåket i såkalt sanntid.

– Det er bra. Da får de se hvordan hele trafikkbildet ser ut. Da kan vi forhåpentligvis justere rutene slik at det flyter bedre og vi unngår unødvendig stress, sier hovedverneombudet.

Han har mange punkter på lista over ting som burde vært annerledes. Likevel virker han optimistisk.

– Vi trekker frem 3-4 ting i arbeidsmiljøutvalget hver gang. Vi har egentlig aldri fått gjort så mye med arbeidsmiljøet som nå, sier han.

– Det viktigste for oss er å følge gjeldende regelverk og finne gode løsninger, sier Kent Brattfjell, som er tillitsvalgt.

– Vi har et godt arbeidsmiljø. Et bevis på det er IA-prisen vi fikk. Vi gjør en bra jobb under de forutsetningene vi har, sier han.

Nobina 05 - Foto Eivind Kaasin

– Vi trekker frem 3-4 ting i arbeidsmiljøutvalget hver gang. Vi har egentlig aldri fått gjort så mye med arbeidsmiljøet som nå. 

Stig Johannesen, hovedverneombud

Fornøyd med sjefen

Både Brattfjell og Johannessen har mange godord å komme med bak sjefens rygg.

– Magnar er en flink sjef. Han er inkluderende. Det er vanskelig å finne bedre sjef, mener Johannessen.

– Jeg har fått respekt for ham. Vi kan snakke med Magnar om alt mulig, døra står åpen og det er stor takhøyde. Magnar ser mennesket bak. Han får folk til å føle seg verdsatt og han kan sitte i kantina med oss andre, legger Brattfjell til.

Å ha en god sjef er viktig for miljøet, spesielt når det er mange ting å ta tak i. En som vil høre. Det samme er det å ha et eieforhold til arbeidsplassen.

– Før i tiden, da selskapet het Tromsbuss, hadde alle sine faste busser. ”Bussen min” var viktig. Da hadde vi ikke skader slik som nå. I det nye systemet er det ikke samme interesse for å holde orden. Det er nok den viktigste forskjellen på by-ruter og ruter i distriktet, sier den tillitsvalgte.

Nobina 07 - Foto Eivind Kaasin
– Det er rart med det. Etter 2-3 dager hjemme, blir du glad over å komme ut og treffe folk og kolleger, forteller verneombud Torgeir Sørensen

Ulemper ved anbud

Brattfjell mener at sykefraværet burde ligget rundt snittet i bransjen, på sju prosent.

– Jeg tror at anbudssystemet gjør det vanskelig å nå dette målet. Men like viktig er at sjåførene må bli sett og hørt ordentlig. Vi har mye å bidra med, mener han.

Også Driftssjef Nilssen peker på at anbudssystemet ikke nødvendigvis bygger opp om IA-arbeidet.

– Anbudskonkurranse og kontrakter er en utfordring for IA. Utfordringen ligger i å tenke langt nok fremover og å investere i medarbeiderne. Det handler om å få «payback» for investeringene i eget personale.

Anbudsperioden går snart ut. Skulle selskapet miste anbudet vil sjåførene bli overført til bedriften som vant anbudet.

– Det er ikke sikkert at de legger like stor vekt på IA som vi gjør og at de har innarbeidet rutiner på samme måte. Det blir som å begynne på nytt hver gang.

Nobina 03 - Foto Eivind Kaasin
Bussene er klargjort for nye ruter og passasjerer. 

Nytte av IA

Nilssen mener selskapet har hatt god nytte av IA-avtalen

– Vi har et veldig godt og tett samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten. Det gir oss mye, både muligheter og forpliktelser. IA gir oss anledning til å snakke om sykefravær, om våre behov og hva vi kan gjøre for å få det ned.  Det handler om å bli sett og hørt.

Nobina 11 - Foto Eivind Kaasin
Torgeir Sørensen gjør de siste forberedelsene før han skal ut og kjøre.

Om Nobina

  • Nobina er Nordens største busselskap med 7 600 ansatte (2014).
  • Hovedkontorer ligger i Stockholm.
  • Selskapet har sju garasjer (driftsavdelinger) i Norge.
  • Nobina Tromsø har 230 ansatte og med 200 sjåfører

Les mer

idebanken

Sosiale grunner bak et lavt sykefravær

Lite frafall fra skolen, små sosiale forskjeller og stort behov for arbeidskraft. Det er trolig tre av grunnene til at Nord-østerdølene er mindre borte fra jobb enn andre.

idebanken

Aktive teamledere og involvering senket sykefraværet

Da sykefraværet steg til over 20 prosent tok Nettbuss sin avdeling på Straume nye grep for å øke nærværet. To år senere er fraværet kraftig redusert – mye takket være tett samarbeid og involvering.