Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Gode og sterke normer i arbeidsmiljøet gir lavt sykefravær. Men ingenting kommer av seg selv viser eksemplet fra Nils Williksen AS.

Det høye sykefraværet i Norge er ikke lett å bli klok på. Høy levestandard, god helse og godt arbeidsmiljø burde gi rekordlavt sykefravær. Men slik er det ikke, ikke i gjennomsnitt. Mange forskere peker på sykelønnsordningen som en viktig forklaring. Andre peker på IA-avtalen som en mulighet til å endre situasjonen. De peker på at sykefraværet først og fremst varierer mye. Hos noen virksomheter er sykefraværet skyhøyt, hos andre er det minimalt. Ulikhetene finnes på tvers av bransjer, størrelse og andre måter å dele inn arbeidslivet på. I IA-arbeidet er det variasjonene i sykefraværet som er interessant. Det er mye å lære av bedrifter som har et lavt sykefravær, selv om de har samme sykelønnsordning som alle andre.

Look to Nord-Trøndelag

En av de som peker seg ut med et lavt sykefravær er Nils Williksen AS, et lakseslakteri helt nord i Nord-Trøndelag. Dette er en fabrikk. Her er det vått og trangt og ikke helt det vi forbinder med en glamorøs arbeidsplass. Sykefraværet har imidlertid vært lavt lenge.

De første fem månedene i 2016 var det i gjennomsnitt 2,1 prosent. Halvparten av de 66 ansatte er kvinner. Direktør Nils Williksen peker på at normene i arbeidsmiljøet er et viktig moment.

– 90 prosent av sykefraværet sitter mellom øra, sier han og legger til:

– Kanskje dette er litt spissformulert, men uansett, det er viktig å få ombord den rette gjengen.

– Motiverte folk motiverer folk og motsatt.

Roger Urdshals, tillitsvalgt

Nils Williksen 01 - Foto Eivind Kaasin
– Om de holder på med fisk, sjukehus eller skole er utfordringene de samme for å få et lavt sykefravær, sier Nils Williksen. Her sammen med tillitsvalgt Roger Urdshals (t.v) og personalleder Lars Inge Lauritzen (t.h)

Blir formet av hverandre

Nils Williksen leder den gamle familiebedriften på Rørvik. Her har det tidligere både vært handelssted, post og fiskemottak. Nå står det laks i merdene. På en god dag kan de produsere laks som gir middag til hele Oslos befolkning.

– Ansatte andre steder er i utgangspunktet ikke annerledes enn hos oss. Det har jeg sett mange steder. Men de må formes. Det er det som skjer i miljøet her, sier Williksen.

 Tillitsvalgt i nøkkelrolle

For å lykkes er Williksen avhengig av gode folk rundt seg. En som bidrar er Roger Urdshals som er tillitsvalgt. 

– Motiverte folk motiverer folk og motsatt, sier Urdshals.

Som tillitsvalgt er han synlig på arbeidsplassen. Alle vet hvem han er og at han representerer de ansatte. Lurer de, kommer de og spør. Å svare er viktig. Ubesvarte spørsmål kan lett finne egne veier og skape misnøye.

– Jeg svarer og informerer. 95 prosent av spørsmålene stopper med det. Resten tar vi opp på faste arenaer. Vi finner alltid en løsning, sier han.

Urdshals har arbeidsmiljøet i fokus hele tiden. Det er viktig å ha antenner for det som rører seg. Det gjelder å bevare den gode flyten de er inne i.

– Vi vil ikke ha negative troll her, sier Urdshals bestemt, men legger til:

– Det er alltids forskjell på folk. De har ulike tanker om ting og tang. Noen er ikke alltid verdens mest positive heller. Det skal de få lov til å være, men vi tolerer ikke at de sverter arbeidsmiljøet.

Nils Williksen 09 - Foto Eivind Kaasin
Tillitsvalgt Roger Urdshals har mange år bak seg som tillitsvalgt på lakseslakteriet.

Godt partssamarbeid

Williksen anerkjenner de tillitsvalgtes rolle. Han viser til en konfliktsituasjon for 10-15 år siden. Da måtte de omorganisere for å berge arbeidsmiljøet.

– Samarbeidet med tillitsvalgte er helt kurant. Hadde vi hatt tilsvarende samarbeid den gangen, kunne vi kanskje unngått å sparke folk, sier han, mens Urdshals nikker og er enig.

Williksen mener det er bevisste holdninger over lang tid som gir resultater.

– Det handler om personalpolitikk og om å stille opp når det gjelder, uansett tilretteleggingsbehov. Dette gjelder uansett hva du driver med og hva slags bransje du er i.

– 90 prosent av sykefraværet sitter mellom øra.

Nils Williksen

Nils Williksen 10 - Foto Eivind Kaasin
– Trekk inn eksterne krefter slik som bedriftshelsetjenesten og IA-rådgiver. De tenker annerledes og ser lettere hvor vi kan bli bedre. Ellers holder vi bare på med våre ting, er rådet fra personalsjef Lars Inge Lauritzen.

Mindre belastninger

Williksen forteller at de sløyet manuelt frem til 1997. Da kom den første sløyemaskinen. Stadig bedre utstyr og tekniske hjelpemidler har økt produksjonen enormt. Samtidig har det redusert belastningene tilsvarende.

– De tyngste løftene er nå helt borte. Dem har vi overlatt til robotene. Det er klart dette påvirker en del av sykefraværet.

Williksen trekker frem det nære samarbeidet med bedriftshelsetjenesten i omleggingen.

– Bedriftshelsetjenesten er med og vurderer hver plass. Sammen med de ansatte finner de gode, ergonomiske løsninger. Dette har gitt oss viktig kunnskap og større bevissthet om belastninger.

Men selv om utstyret er på plass er ikke alle hindre borte.

– Nei, mye handler om vaner. Vi rullerer i produksjonen både for å spre kompetansen og for å unngå belastninger. Men det er ikke alltid folk liker å flytte på seg, sier Urdshals.

 Noen vil gjerne være på favorittplassen i produksjonen.

– Med større bevissthet rundt dette går også det greit. Vi må endre gamle vaner, sier han.

 – Å få sykemelderne med på laget er helt avgjørende.

Lars Inge Lauritzen, personalsjef

Nils Williksen 08 - Foto Eivind Kaasin
– Avstanden mellom ledere på ulike nivåer og mellom ledere og ansatte må ikke bli for stor. Jeg vil tro det er noe av grunnen til at mange kommuner ikke får til det samme som vi gjør, sier Nils Williksen med adresse til kommunale ledere.

Regler ved sykefravær

Lars Inge Lauritzen er personalsjef. Han forteller at mye bruk av vikarer og ekstrahjelp vises direkte i produksjonen.

– Da går tempoet klart ned. Det beste er å ha alle de faste på jobb.

Han mener at normene i fabrikken også formes av rutiner, ikke minst i sykefraværsarbeidet.

 – Å få sykemelderne med på laget er helt avgjørende. Vi har laget en liste over oppgaver. Den tar den sykmeldte med til legen. Da får vi en god kommunikasjon rundt hvordan vi kan tilrettelegge på beste måte. Det er bra for den enkelte og det er bra for bedriften.

Nils Williksen 06 - Foto Eivind Kaasin

Omstridt og akseptert bonus

En bonusordning har vært omstridt, men er i det store og hele akseptert nå.

– Vi kan si den er kollektivt urettferdig, sier Lauritzen med et smil.

– Alle vil komme i en situasjon der de uforskyldt mister den.

Bonusen er på cirka en dagslønn pr måned. De som har fravær mister den. Lauritzen er i tvil om hvor mye bonusen egentlig betyr.

– Det vet vi ikke før vi tar den bort. Trolig er normene her så sterke at den ikke betyr så mye for sykefraværet.

Spørsmålet om noen kunne fristes til å ta noen ekstra sykefraværsdager som kompensasjon for tapt bonus, får karene rundt bordet til å måpe.

– Nei, slik tenker vi ikke her. Det er ikke akseptabelt, sier Urdshals.

Williksen er enig med den tillitsvalgte.

– Andre plasser kan de se på 4 x 3 egenmeldingsdager som en slags rettighet. For oss blir det speilvendt og helt feil. Derfor har vi heller ingen problemer med IA-avtalen som gir rom for flere egenmeldingsdager.

Lauritzen berømmer kollegene.

– Ja, det er virkelig en solid gjeng her nå. Vi har fått de riktige folka om bord.

Les mer

idebanken

Fiskeforedlingsbedrift med høgt nærvær

Sjukefråværet ved Marine Harvest avdeling Ryfisk ligg stabilt på eit mykje lågare nivå enn snittet i bransjen. Fråværet er dessutan lågare enn ved tilsvarande anlegg i same konsern. I denne filmen får du sjå kvifor.

idebanken

Sett sykefravær på agendaen

Erfaringer fra mange bedrifter har vist at det å snakke om sykefravær og nærvær kan ha betydning for de ansattes holdninger på området. Dette er en enkel øvelse som kan benyttes på et personalmøte eller lignende.

idebanken

Slik senket de korttidsfraværet

I helgene slet de med skyhøyt fravær blant unge ansatte. Men SPA-avdelingen samlet seg og snudde en frynset arbeidsmoral.