Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Først da lærer Brynjulf Flasnes fortalte om bevegelsesproblemene fikk han en lettere hverdag. Åpenhet er bud nummer én, sier rektor.

Det er stille i skolegården til Nærøy Ungdomskole på Kolvereid. Snart er det langfri, men først skal matpakka spises. På lærerværelset sitter rektor Kirsti Sandnes Fjær og Brynjulf Flasnes. Etter hvert kommer også Andre Pedersen som er skole- og oppvekstsjef i Nærøy kommune.

Brynjulf Flasnes har en muskelsykdom som har kommet gradvis, for to år siden fikk han endelig svar på hva som plaget ham. – Jeg skjønte allerede da at det var et behov for å se på framtida, en eller annen gang ville jeg ha behov for rullestol.

I skolehverdagen møter han daglig utfordringer som å gå trapper, skrive høyt på tavla, og reise seg fra stolene på lærerrommet. NAV Hjelpemiddelsentralen Nord-Trøndelag ble koblet inn og Brynjulf fikk hjelp til å tilrettelegge hverdagen. Hjelpemiddelsentralen var aktiv med å utrede og inspirere til løsninger både på jobb og hjemme.

–Vår rolle er å se hele mennesket, og gi hjelp ikke bare i forhold til arbeidssituasjonen, men også hjemme i familien og i forhold til fritidsinteresser, sier rådgiver Kerstin Whalborg i NAV. 

Enkle ting

Åpenhet har vært nødvendig for å kunne tenke ut lure løsninger. Ukentlige møter og behandlinger til den lokale fysioterapeuten, Tom Roger Moen, har vært gull verdt. Han har også vært bindeleddet mot hjelpeapparatet.

I forhold til jobben på skolen var det flere enkle ting som ble gjort. For eksmepel begynte han å bruke heisen istedenfor trappa.  I klasserommet bruker han ofte projektor og pc istedenfor å skrive på tavla.

–Vi har også tatt bort inspeksjonsplikten, sier Kirsti. For Brynjulf er det om å gjøre å spare energi for å fungere best mulig. Vi vurderer også å gjøre ham mer stasjonær, slik at det er elevene som må komme til ham og ikke omvendt.

Kommunen er i ferd med å prosjektere ny ungdomsskole. – Vi er selvsagt ekstra påpasselige med at dette blir en skole med universell utforming slik at alle skal bevege seg over hele skolen, enten man sitter i rullestol eller har andre vanskeligheter, sier Kirsti.

God til å planlegge

For Brynjulf Flasnes betyr sykdommen at han må planlegge hverdagen nøye. Både på jobb, hjemme og i fritida. – Skal jeg til ukjente steder vil jeg vite hva som møter meg. Er det trapper, heis, og kan noen bære meg hvis det ikke er heis? Som dirigent var han med korpset til Danmark i fjor sommer. Da hadde han med rullestol, uten den hadde han ikke kunnet være med på så mye som han ville. Han har også vært på skogtur sammen med elevene.

Det er viktig å ha et aktivt liv. Det er fint å komme på jobb, og fokusere på mulighetene ikke begrensningene, sier han.  – Der er Brynjulf unik, sier Kirsti.

Med tanke på framtiden har han tatt videreutdanning som rådgiver siste året. Dette vil gi han en mer stasjonær jobb. Han fikk permisjon med lønn fra kommunen, og er veldig fornøyd med det. I dag jobber han 50 prosent som rådgiver og resten som lærer. Han er både kontakt- og faglærer.

–Fra kommunens side er det en selvfølge at vi skal bistå med tilrettelegging, og se på alternative løsninger, sier Andre Pedersen. Derfor støttet vi også videreutdanningen. Det er viktig at man har mulighet til å fungere lengst mulig i arbeidslivet.

–Dette er også et godt eksempel på hvordan bruker, arbeidsgiver, NAV og den kommunale fysioterapeuten har jobbet sammen for å finne gode løsninger som fungerer både i fritid og arbeid, sier leder av NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag, Anna Hjulstad.