Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

10 000 rusavhengige kan komme i jobb og ikke gå på trygd. Nye holdninger og bedre metoder gir håp om endring.

– Også deprimerte kan få tilbakefall. Å klandre dem for tilbakefallet og kreve at de skal ta seg sammen, ville være urimelig. Men det er slik rusavhengige altfor ofte blir møtt, sier Sverre Nesvåg, forskningsledere for rusforskningen ved Stavanger Universitetssykehus.

For mange holdes utenfor

Nesvåg står bak en ny undersøkelse blant rusavhengige. Den viser at 40 prosent i gruppen ikke er i jobb. Halvparten av disse kunne vært i jobb dersom de ble fulgt opp på en bedre måte enn i dag. Dette tilsvarer rundt 10 000 personer.

– For å lykkes må vi få større åpenhet rundt det å være rusavhengig. Hvis en kollega er rusavhengig, må det være kjent og akseptert på arbeidsplassen. Da blir det lettere å gjøre avtale om hva som skal skje ved et eventuelt tilbakefall.

Ser begge sider av grensa

Sverre Nesvåg-5
– Vi kan ikke legge alt over på arbeidsgiverne. Systemet rundt må også fungere. NAV og forskningsinstitusjoner kan være til god hjelp, sier Nesvåg.

På arbeidsplassen gjelder det å ha to tanker i hode samtidig. Den ene er kravet om at alle skal være edru på jobb, og rus er ikke gyldig fraværsgrunn. Den andre er at rusavhengige trenger å bli forstått og tatt hensyn til. Nesvåg peker på utfordringen.

– Mange er usikre på hvor grensen går. Men personer med en etablert rusavhengighet har et eget forhold til rus som en må ta med i regningen, sier han.

Nesvåg mener at reglene på arbeidsplassen ofte er for strenge og lite tilpasset de rusavhengige.

– I dag kan tilbakefall med påfølgende advarsler være legitim grunn til oppsigelse. Tenk om folk med andre psykiske lidelser skulle bli møtt på samme måte. «Vi aksepterer ikke deprimerte mennesker her». Det ville vært grovt. Men dette opplever rusavhengige altfor ofte.

Avhengighet er et psykisk problem

Nesvåg mener mye ville vært enklere hvis rusavhengighet ble betraktet mer likt andre psykiske lidelser. Han legger også vekt på ingen er et fullstendig offer for lidelsen.

– Dette er ikke rene mentale lidelse. Det finnes mestringskurs der de som har en slik lidelse, kan lære å takle den. Dette gjelder for rusavhengige som for en rekke andre psykiske lidelser.

– Å jobbe med utgangspunkt i arbeidsplassen er nøkkelen.

Sverre Nesvåg

Han peker på at det er mange grader av rusavhengighet. Noen kan bli invalidisert og miste arbeidsevnen. De aller fleste beholder arbeidsevnen, men kanskje med noe høyere risiko for tilbakefall og sykdomsperioder.

– Ledere og kolleger som forstår og støtter opp, vil være til stor hjelp. Da vil de se etter andre løsninger enn å avslutte arbeidsforholdet.

Etterspør interesserte arbeidsgivere

Nesvåg mener det trengs en mer samkjørt støtte rundt lederne og de rusavhengige. Han sikter til hvordan fagmiljøer i helsesektoren, i forskningen og i NAV kan fungere bedre sammen.

– Lederne må orke å gjøre en innsats, men da må de ha noen å støtte seg på og lære av.

Han etterlyser virksomheter som våger å ansette rusavhengige.

– Vi ønsker å utvikle støtteapparatet i tett samarbeid mellom arbeidsplassene, hjelpeinstanser og forskningen. Å gi direkte støtte til den rusavhengige på arbeidsplassen, gir langt bedre resultater enn opptrening utenfor.

Nesvåg peker spesielt på en modell for individuell jobbstøtte, (IPS-modellen). Den har vist seg å være svært effektiv. Modellen går ut på å fordele ansvar og oppgaver mellom personen, arbeidsgiveren, støtteapparatet og NAV.

– Å jobbe etter IPS-modellen vil kunne holde langt flere rusavhengige i jobb. Å jobbe med utgangspunkt i arbeidsplassen er nøkkelen.

Akan med nytt film-verktøy

Spill av filmen Ta praten. Snart vil du se en oransje knapp nede til høyre. Klikk på knappen underveis. Da kommer du til forskjellige kommentarsider til scener i filmen. Kommentarene gjør det lettere å reflektere over filmen og er godt egnet til samtaler.

Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, 2016 – 2020.

I opptrappingsplanen omtales arbeidslivet som en viktig arena for både forebygging, rehabilitering og inkludering av personer med rusproblemer. Opptrappingsplanen fremhever følgende tiltak:

  • Motvirke sosial ekskludering av personer med rusproblemer.
  • Synliggjøre gevinsten av rusmiddelforebyggende arbeid i arbeidslivet.
  • Videreutvikle en god ruskultur i utdanning og arbeidsliv gjennom Akan-samarbeidet.
  • Stimulere stat og kommune til å gå foran som et godt eksempel med en ledelsesforankret rusmiddelpolitikk.
  • Vurdere å bruke metoder som Individuell jobbstøtte (IPS) og jobbmestrende oppfølging også for personer med rusproblemer.
  • Kartlegge NAV-kontorenes kompetanse i rus- og avhengighetsproblematikk.

Les mer

idebanken

Arbeid kan gi bedre psykisk helse

Angst og depresjoner er blant de vanligste årsakene til sykefravær, og det som fører til flest tapte arbeidsår i Norge. Arbeidsplassens evne til å ta vare på og legge til rette for ansatte som har det vanskelig, vil påvirke i hvilken grad de klarer å stå i jobb i denne perioden. For mange med psykiske helseproblemer kan arbeid bidra til at de blir raskere friske.

idebanken

Akan vil ha mer åpenhet om jobb og alkohol

Alkohol i jobbsammenheng kan bety økt risiko både for virksomheten og for medarbeiderne. Våg å snakke om det og bli enig om noen kjøreregler, er rådet fra Akan kompetansesenter.

idebanken

Full alkokontroll hos tollerne

I Tollregion Oslo-Akershus serverer de fortsatt alkohol ved festlige anledninger. Men de har fått pris for sitt forebyggende arbeid mot rus og avhengighet.