Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Det er både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at arbeidsplassen er helsefremmende. Friske og motiverte medarbeidere er en nøkkelfaktor i gode og effektive bedrifter. For den enkelte betyr en helsefremmende arbeidsplass bedret livskvalitet gjennom økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager.

Arbeidsmiljølovens §1-1 slår fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende: "Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon." Både nasjonalt og internasjonalt er det økende interesse for temaet helsefremmende arbeidsplasser, men begrepet har mange ulike betydninger.

Luxembourgdeklarasjonen fra 1997 sier blant annet at helsefremmende arbeidsplasser handler om å forbedre det fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøet, fremme aktiv deltakelse og styrke de ansattes faglige og personlige utvikling.

Lillestrømerklæringen fra 2002 er den norske oppfølgingen av Luxembourgdeklarasjonen. Den er et viktig grunnlagsdokument for helsefremmende arbeidsplasser i Norge. Lillestrømerklæringen framhever at en arbeidsplass er helsefremmende når den utvikles gjennom deltakerstyrte prosesser og tar hensyn til den enkeltes behov, ressurser og potensial.

Mange begreper er nært knyttet til helsefremmende arbeidsplasser, for eksempel friskfaktorer, langtidsfrisk, jobbengasjement, trivsel, arbeidsglede med flere. I praksis handler helsefremmende arbeidsplasser om at ledere og ansatte sammen finner fram til hva en helsefremmende arbeidsplass er for dem. Helsefremmende arbeid er en tilnærming som sammen med tradisjonelt, forebyggende HMS-arbeid utgjør en helhet i arbeidsmiljøarbeidet. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv understreker betydningen av å øke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljøet. Dette er også viktige mål i det helsefremmende arbeidet.

Helse

Helse er ikke et entydig begrep. WHO definerte i 1948 helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Mange mener at dette er utopisk, men definisjonen er viktig fordi den vektlegger at helse er noe mer enn fravær av sykdom og at helse har flere dimensjoner enn bare den fysiske. Helsekorset illustrerer at vi kan se på helse som en konstant bevegelse på linjer mellom god helse og dårlig helse og "føler seg bra" – "føler seg dårlig".

Helsekorset

Vår helse er avhengig av hvor vi befinner oss langs begge disse aksene. Ut fra denne tankegangen kan for eksempel en person ha påvist en eller flere sykdommer, men likevel føle seg bra og dermed ha god helse totalt sett.

Påvirkning av helse

Det er ulike innfallsvinkler til å påvirke helsen: behandling/rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid. Behandling/rehabilitering tar sikte på å behandle og lindre skade som allerede har oppstått. Forebyggende arbeid tar sikte på å finne virkemidler og tiltak som kan bidra til å fjerne risikofaktorer for sykdom. Helsefremmende arbeid på sin side, retter oppmerksomheten mot forhold som bidrar til å bevare og fremme helse gjennom økt mestring og mer motstandskraft og overskudd. I praksis er helsefremmende og forebyggende arbeid overlappende tilnærminger som utfyller hverandre, og mange tiltak kan ha elementer av begge.

Rehabiliterende, forebyggende og helsefremmende arbeid

Involvering og helhetlig perspektiv i det helsefremmende arbeidet

En mye brukt definisjon av helsefremmende arbeid er "den prosessen som gjør individer, grupper og organisasjoner i stand til å øke kontrollen over faktorer som påvirker helse". Denne definisjonen vektlegger at helsefremmende arbeid er en demokratisk prosess. Det å styrke verdier som gir individer, grupper og organisasjoner mulighet for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over egen situasjon framheves som viktig.

Å kjenne at en har innflytelse og mulighet til å påvirke er helsefremmende. Derfor er involvering sentralt i helsefremmende arbeid. Fordeling av makt og innflytelse i virksomheten bør gjøres på en måte som både ivaretar de ansattes helse og virksomhetens behov. Alle kan ikke involveres i alt – hva som ligger i involvering må tilpasses ulike situasjoner.

Noen virksomheter velger å sette i gang ulike former for livsstilstiltak på individnivå (fysisk aktivitet, kosthold, røykeslutt). Dette kan være positivt, men de ansattes helse påvirkes av mange faktorer på arbeidsplassen. Eksempler kan være relasjoner til leder og kollegaer, mulighet til innflytelse, belønning, krav, kontroll, sosial støtte, fysisk arbeidsmiljø etc. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på faktorer som kan spille inn, både på individ-, gruppe og organisasjonsnivå.

Luxembourgdeklarasjonen framhever at helsefremmende arbeid bør integreres i den daglige driften. En utvidelse av det tradisjonelle, forebyggende HMS-arbeidet til også å omfatte helsefremmende arbeid vil kreve at HMS-arbeidet i større grad sees i sammenheng med ledelse, organisering, oppgavefordeling og kompetanseutvikling. Potensielt skadelige forhold – risikofaktorer – må begrenses eller fjernes, og helsefremmende forhold – friskfaktorer – må styrkes. Hvor mye kunnskap det er i organisasjonen om arbeidsmiljø- og personalarbeid vil være avgjørende.

Les mer

Per Fugelli

Arbeidsgiver forvalter helsekilder

5. januar 2012

– Helse er et livsfenomen nært knyttet til trivsel, livskvalitet og lykke. Helse og helsens kilder er ikke statiske størrelser, men påvirkes både av individuelle forhold og forhold i omgivelsene. Verdighet er helsens kanskje aller viktigste kilde, og arbeidsplassen påvirker i høyeste grad vår opplevelse av verdighet.

Steffen-Torp_2012-ingress

Mer jobbengasjement gir bedre helse

29. august 2012

– Jobbengasjement kan være et godt mål på arbeidsrelatert helse og bør legges mer vekt på, mener Steffen Torp, professorstipendiat ved Høgskolen i Vestfold. Sammen med fire andre forskere viser han i en ny studie at graden av engasjement kan forutsi forekomst av mentale helseplager.

Trivsel på arbeidsplassen

Mestring skaper arbeidsglede

19. desember 2012

Når vi opplever at vi håndterer en krevende situasjon på jobb på en god måte, kan vi få et «kick» av energi og arbeidsglede. Gjentatte slike mestringserfaringer over tid er en viktig kilde til god helse blant de ansatte.

Logoen til Great Place to Work

Slik er de gode arbeidsplassene

14. mars 2013

De har hele sytti prosent lavere sykefravær. De har langt mindre turnover og høyere produktivitet. Mye skiller de hundre beste selskapene fra de hundre dårligste.

Medarbeiderskap

Medarbeiderskap styrker arbeidsgleden

Medarbeiderskap handler om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgavene, til arbeidskollegaene og til arbeidsgiveren. Det finnes godt og dårlig medarbeiderskap, på samme måte som det finnes godt og dårlig lederskap. Godt medarbeiderskap utgjør selve grunnlaget for yrkesstolthet – og yrkesstolthet og arbeidsglede er beslektede fenomener.

Selvfølelse

Selvfølelsen får næring på arbeidsplassen

I fremgangsrike bedrifter er selvfølelse og et sunt og sterkt engasjement helt avgjørende. Men også i slike bedrifter kan nyansatte og sykmeldte kjenne ubehaget ved lav selvfølelse og lav selvtillit. På inkluderende arbeidsplasser er alle oppmerksomme på denne sårbarheten, og de stiller opp for hverandre.

Sosial kapital

Sosial kapital gjør en stor forskjell i virksomhetene

Godt samarbeid er virksomhetens sosiale kapital og er avgjørende i enhver virksomhet. Den sosiale kapitalen setter organisasjonens medlemmer i stand til i fellesskap å løse kjerneoppgaver. Den styres særlig av tre elementer: rettferdighet, samarbeidsevne og tillit.

Lean og kontinuerlig forbedring

Lean gir både trivsel og kvalitet

Lean, eller kontinuerlig forbedring, er et tankesett og en metode for å forbedre kvalitet og resultater. Metoden betyr ofte en sterkere medvirkning fra ansatte. Dette kan styrke trivselen og arbeidsmiljøet.

Stress

Meistring av stress er eit felles ansvar

Stress på arbeidsplassen er ikkje nødvendigvis negativt. Det viktige er at alle på arbeidsplassen saman førebygger skadeleg stress og samtidig set medarbeidarar i stand til å meistre det naturlege stresset.

Tillit

Mer tillit i aktive IA-bedrifter

IA-arbeid skaper tillit. Det hevder engasjerte ledere og tillitsvalgte i IA-bedrifter. De har tro på å lykkes sammen og de blir motivert av selve samarbeidet. IA-avtalen er rammen som skaper rom for den økte tilliten.

Kollegaveiledning skaper mestring

16. juni 2011

– Det er veldig normalt å ikke få til ting. Det er et godt utgangspunkt for å lære av hverandre og skape økt mestring, sier AFI-forsker Helge Svare. Sammen med forskerkollega Lars Klemsdal har han utarbeidet en håndbok for mestringsgrupper.

Barnehage kobler ergonomi og pedagogikk

Nidaros barnehager i Trondheim jobber på en helt ny måte. Barnehagene er lagt til rette slik at barna kan gjøre mest mulig selv. De voksne jobber som veiledere. Denne nyskapende kombinasjonen av ergonomi og pedagogikk har resultert i færre muskel- og skjelettplager og mer selvhjulpne barn.

Kafé arbeidsmiljø

Kafé arbeidsmiljø er et miniseminar som har til hensikt å skape rom for medarbeiderne til å snakke om, arbeide med og reflektere over ulike sider ved jobben sin.

Hvilken omgangstone har vi?

Hvilken omgangstone har vi?

Øvelsen går ut på å gjøre deltagerne klar over hvor mye språket betyr for hvordan vi føler, tenker og fungerer sammen. Den går i tillegg ut på å utarbeide stressforebyggende regler for omgangstonen.

Bragernes Torg

Reflekterer seg til bedre helse

28. oktober 2010

Drammen kommune ønsker å bli en helsefremmende arbeidsplass og har gjennomført et prosjekt med bevisstgjøringsprosesser i fire av sine virksomheter. – Målet var å sette fokus på hva som fremmer trivsel og overskudd blant de ansatte og samtidig heve kvaliteten på tjenestene, forklarer HMS-rådgiver Cathrine Simonsen.

Hoppende glade medarbeidere

Arbeidsglede - Kartlegg og prioriter innsatsområder

Arbeidsglede er en enkel metode som kan brukes til å kartlegge trivselen på arbeidsplassen. Metoden går ut på å få medarbeiderne til å fokusere på det som fungerer og skaper arbeidsglede.

Jacobs

Med alt på stell

22. juni 2011

Jacobs er en unik butikk som nesten ikke har sykefravær. Stikkord er medarbeidere med gode kunnskaper og ferdigheter, som er vant å ta initiativ og ansvar, og som har omsorg for hverandre.

– Vi har lært masse gjennom samlingene, det har vært helt konkret, sier Sonja Berg (t.h.), leder for hjemmetjenesten.

Slik skal Andebu få helsefremmende ledelse

30. oktober 2013

Andebu vil gjøre kommunen til en mer helsefremmende arbeidsplass. Et større lederprogram og prosjektet ”Sammen på jobb” skal gjøre susen. Tanken bak er enkel: Arbeidsplasser som blir drevet godt, gir gode tjenester og god helse til de som jobber der.

Den gode sirkel

1. mars 2012

I Nesset kommune har de ikke tro på at et enkeltstående prosjekt kan fremme de ansattes helse. I stedet mener de at det er summen av mange små ting i hverdagen som avgjør om, og i hvilken grad, arbeidssituasjonen oppleves helsefremmende.

ilovetheoffice-beskjært

Slik kan dere forbedre trivselen

Et dialogspill egner seg til å få i gang en dialog om arbeidsmiljø og trivsel. Spillet fungerer som en uformell, men strukturert metode for å jobbe med å forbedre arbeidsmiljøet.

Odd Bratli, avdelingsleder ved Kværner Verdal

Oppdaget kraften i involvering

15. november 2012

Ved Kværner Verdal er operatørene med i planleggingen av nye prosjekter. Involveringen har skapt engasjement og høyere effektivitet. – Vi vinner på mange områder, sier avdelingsleder Odd Bratli.

Webstep ble kåret til Norges beste arbeidsplass 2013 av Great Place to Work

Norges beste arbeidsplass

15. november 2013

IT-konsulentfirmaet Webstep vant prisen for beste arbeidsplass i Norge i en konkurranse arrangert av Great Place to Work. De kom på andreplass i Europa i sin klasse. God rekruttering og en annerledes lederrolle er nøkkelen til suksessen.

Mennesker i dialog

Fyrstikkspill skaper dialog

Ved en arbeidsplass har de utviklet et spill som skaper dialog om stress og trivsel. I spillet trekker deltagerne et emnekort, f.eks. "Jeg opplever smil og en postitiv holdning når jeg kommer på jobben". Alle deltagerne forholder seg til utsagnet ved å ta det antall fyrstikker i hånden som tilsvarer hvor enig man er i utsagnet. Deretter snakker man om utsagnet og valg av antall fyrstikker.

Arbeidsplassutvikling

Arbeidsplassutvikling - en dialogmetode

Arbeidsplassutvikling er en løsningsorientert dialogmetode der deltakerne sammen finner frem til sine ønsker og drømmer om den gode arbeidsplass. Deretter jobber de med å konkretisere drømmene til forslag til hva man kan gjøre for å forbedre og utvikle arbeidsmiljøet.

Gruppearbeid

Hva kan vi bli bedre på?

Kulturdialogen undersøker arbeidsplassens verdier og handlemønstre. Gjennom dialogen finner dere fram til det som fungerer, og det som kan utvikles og bli bedre.

Stresset og siten medarbeider

Identifiser faktorene som kan redusere stress

I denne øvelsen blir medarbeiderne bedt om å vurdere en rekke positive utsagn fra 0 til 10 og deretter prioritere og drøfte resultatene. Dette er en hurtig og effektiv metode for å dokumentere de faktorene som har betydning for stressbelastningen på arbeidsplassen. Formålet er å få øye på ubalanse og iverksette tiltak.

Selvledelse er mye av hemmeligheten

7. juni 2012

− Ingen fortjener å tilhøre et bedre lag enn det de er villige til å være med på å skape selv. Det gjelder også i arbeidslivet, sier Marit Breivik.

Forsker på sunne organisasjoner

1. mars 2012

Hvilke forhold bidrar til å skape engasjement og sunne arbeidstakere? Hvilke faktorer bidrar til mestring og utvikling, til tross for stadige endringer og økte krav? Denne type spørsmål lar seg vanskelig besvare ved bare å fokusere på risikofaktorer og hvordan disse kan unngås.

Steffen Torp

Vil måle helsefremmende faktorer

7. oktober 2010

– Det som gir risiko for sykdom og det som skaper trivsel og helse er ikke alltid to sider av samme sak. Ved å endre måten å spørre på kan vi vri perspektivet fra ren risikotenkning til helsefremmende tenkning, sier Steffen Torp ved Høgskolen i Vestfold.

Anbefaler mer utforskning

7. oktober 2010

– Det finnes ingen oppskrift på hvordan en arbeidsplass kan bli mer helsefremmende, sier Liv Hanson Ausland ved Høgskolen i Vestfold. – Hver bedrift må finne sin egen vei. Ofte er utforskingen viktigere enn løsningen.