Høykontrast
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Introduksjon til forskjellige metoder

Kartlegging av arbeidsmiljø

  • Kartlegginglisting

Kartlegging som er godt planlagt og gjennomført, kan bidra til en felles forståelse av arbeidsmiljøet. Dette letter oppstarten i et sykefraværs- og HMS-arbeid. Se ikke bare etter negative faktorer, se også etter positive nærværsfaktorer og bygg videre på dem.

Kartleggingsprosessen er like viktig som selve kartleggingen. La ikke eksperter planlegge og gjennomføre den. Involver alle berørte. Det skaper bevissthet om arbeidsmiljøet, virker motiverende og påvirker holdninger. Dermed får kartleggingen en læringseffekt, samtidig som en slik prosess sikrer oppslutningen om og gjennomføringen av tiltak.

Hvorfor kartlegge arbeidsmiljøet?

  • Få tak i status og ståsted
  • Få fram svake og sterke sider
  • Finne muligheter og trusler
  • Frambringe dokumentasjon 

Hvordan bruke arbeidsmiljøkartleggingen?

  • Starte forbedringsarbeid
  • Bedre kvalitet, redusere sykefravær og lignende
  • Bevisstgjøre, skape felles forståelse
  • Engasjere og motivere
  • Måle virkningen av tiltak
  • Rapportere
  • Underbygge budsjettering

Hva skal og kan kartlegges?

  • Fysisk arbeidsmiljø
  • Psykososialt arbeidsmiljø
  • Organisering og ledelse

Hvordan involvere medarbeidere?

  • Informere
  • Kommunikasjon: møter, diskusjon
  • Utarbeide verktøy, metoder etc.
  • Medvirke i tolkning og prioritering

Framgangsmåter/metoder for kartlegging av arbeidsmiljø

De vanligste metodene er sjekk­lister, spørreskjema, intervju og vernerunder. Gruppesamtaler og kartleggingskonferanser blir også brukt en del. Metodene har ulike anvendelsesfelt. Det kan for eksempel være gunstig med en sjekkliste dersom en skal skaffe en foreløpig oversikt over miljø­arbeider i en startfase. Fysiske arbeidsmiljøforhold kan også kartlegges med en sjekkliste, f.eks. i en vernerunde, mens samtaleformen har fordeler når en skal finne fram til sammenhenger mellom arbeidsmiljø og mellom menneskelige forhold. Drøft valgmulighetene på forhånd. Velg en framgangsmåte som passer virksomheten, sett mål for kartleggingen og informer om hensikten på forhånd. Diskuter kartleggingen i AMU.

Det daglige HMS arbeidet er den viktigste delen. Med daglige rutiner for registrering og systematisk oppfølging av sykefravær reduseres behovet for store ressurskrevende kartlegginger.

  
Et utvalg kartleggingsmetoder (alfabetisk)

  

Dialogkonferanse/ Kartleggingskonferanse
Konferanse der en prøver å samle hele eller naturlige deler av organisasjonen for å få et helhetlig bilde av de utfordringer en står overfor. Veksler mellom gruppe­ arbeid og arbeid i plenum 

Fokusgrupper
Gruppediskusjon fokusert på et bestemt tema. Variant av gruppe diskusjon for maks 7–10 personer. 

Gruppediskusjon/samtale
Krever styring og oppfølging. Gruppestørrelse 5–9 personer

Intervju 
Utføres av "nøytral" person, f.eks. fra verne- og helsepersonalet. 

Kombinasjon av metoder
Intervjuer med sykmeldte, spørreskjema og kartleggingskonferanser.

Kortmetoden
For grupper opp til 20–25 person er. Åpne spørsmål om hva som er bra, og hva som er mindre bra. Svarene skrives ned på små kort. En variant er klistrelappmetoden 

LØFT
Løsningsfokusert og helhetlig tilnærming som legger vekt på å gjøre nytte av ansattes positive erfaringer gjennom dialog. 

Medarbeidersamtale
Dialog mellom medarbeider og nærmeste leder om arbeidsmiljø, arbeidsresultater, forbedrings- og utviklingsarbeid. Samtalen er konfidensiell og gjennomføres én eller to ganger i året. 

Oppfølging av sykmeldte
Samtale mellom en sykmeldt og nærmeste leder, ev. sammen med verne- og helsepersonalet, om forhold til arbeidet. I større bedrifter bør data samles, anonymiseres og analyseres om oppsamlingen av informasjon skal ha noen nytte. Kombineres ofte med andre kartleggingsmetoder.

Risikoanalyse
Analyseredskap for å avdekke fysiske og psykiske risikofaktorer. Grenseverdier for flere fysiske risikoforhold, f.eks. støy, kjemiske emner, belysning etc

SOFT-analyse
Systematisk vurdering av sterke og svake sider i nåtid (Strength and Faults) og de muligheter og trusler (Opportunities and Threats) en ser i framtiden.

Spørreskjema
Kan ha både åpne og lukkede spørsmål. Bør utformes og tolkes av fagfolk med kunnskaper om statistikk og analysemetoder, f.eks. verne og helsepersonalet

Stress- og fraværsforskning basert på spørreskjema
Spørreskjema, eventuelt kombinert med et utvalg av intervju. Bør skje i samarbeid med fagfolk som har metodekunnskap.

Sykefraværsstatistikk
Registrering av ulykker, nesten­ ulykker og sykefravær knyttet til egen sykdom. Pålagt etter folke­ trygdloven og arbeidsmiljøloven.

Vernerunder
Jevnlig gjennomgang av ulike HMS forhold. Dokumenteres ofte ved sjekklister og handlingsplaner.

Nyttig lesestoff om kartlegging av arbeidsmiljøet

  • Peter Chr. Koren og Preben H. Lindøe (2008).Metoder for bedre arbeidsmiljø. Involvering og gode prosesser. Gyldendal Arbeidsliv.
  • Ebba Wergeland og Paul Norber (2006). Verneombudet . Gyldendal Arbeidsliv.
  • Lars G. Wessel Johnsen (2009). Risikovurdering. Praktisk risiko- og sårbarhetsanalyse i virksomheter. Gyldendal Arbeidsliv.
  • QPS Nordic. Generelt spørreskjema for psykologiske og sosiale faktorer i arbeidet.

Les mer

idebanken

Kartlegg arbeidspress og arbeidsglede

Denne øvelsen samler opp gruppens eller enhetens erfaringer med arbeidspress og arbeidsglede i året som gikk. Kunnskapen brukes til å lage en aktivitetsplan for tiden fremover.

kloke grep

Dialogverksted til oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelse

Dialogverkstedet er en engasjerende møteform som kan være med på å skape handling etter en arbeidsmiljøundersøkelse. På dialogverkstedet jobber man med å velge ut, prioritere og foreslå tiltak for de viktigste temaene fra arbeidsmiljøundersøkelsen

kloke grep
idebanken

Arbeidsplassutvikling - en dialogmetode

Arbeidsplassutvikling er en løsningsorientert dialogmetode der deltakerne sammen finner frem til sine ønsker og drømmer om den gode arbeidsplass. Deretter jobber de med å konkretisere drømmene til forslag til hva man kan gjøre for å forbedre og utvikle arbeidsmiljøet.

kloke grep