Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Gradert sykmelding gir mindre sykefravær. Gradert uføretrygd holder flere i jobb. Forsker Knut Røed ved Frischsenteret vil ha mer av begge deler. Det trengs for å begrense offentlige utgifter og dekke et økende behov for arbeidskraft.

 Stat og kommune må ta et større ansvar og ansette flere med nedsatt arbeidsevne, sier forsker Knut Røed.

Han peker på fortrinnsrett til stillinger som et aktuelt grep.

 Vi har folk som kan og vil arbeide og vi trenger innsatsen deres. Da må vi lage ordninger som gjør at vi kan løse begge utfordringene, sier han og tilføyer:

– Nøkkelen ligger i å tilpasse arbeidssituasjonen for flere som ikke kan jobbe med full kapasitet. Da vil både sykefraværet og trygdeutgiftene gå ned.

Har oversikt over utviklingen

De som ønsker kunnskap om hvordan tiltak og ordninger påvirker samfunnet vårt lytter gjerne til Knut Røed. Han følger nøye samfunnsutviklingen, men noe kan også slippe unna hans vaktsomme øye.

– Det som har overrasket meg mest disse årene var nok den plutselige og store nedgangen i sykefraværet for ti år siden. Sykefraværet falt med tjue prosent nærmest over natta. Den så jeg faktisk ikke komme, innrømmer Røed.

Regel reduserte sykefraværet

3 stående-3919
Knut Røed har god oversikt over velferdssamfunnet og hvordan ulike tiltak vil virke.

En ny hovedregel sa at sykmeldinger skal være graderte etter åtte uker. Forskeren forutså ikke virkningen av denne regelen. Til gjengjeld fikk han viktig kunnskap om hvordan sykmeldte kan komme raskere tilbake i jobb

– Våre undersøkelser viser at mer bruk av gradert sykmelding var en av de viktigste grunnene til fallet i sykefraværet, forteller han.

Røed anbefaler derfor mer bruk av gradert sykmelding. Anbefalingene gir han både til politikere og bedrifter.

– Dersom andelen av graderte sykmeldinger skal øke må arbeidsgivere bidra med mer og tilrettelegge bedre for sykmeldte. Politikerne må lage ordninger som støtter opp om dette, sier han.  

Økonomiske realiteter er sterkere en idealisme

Om arbeidsgivere vil tilrettelegge mer for sykmeldte med dagens regler, er imidlertid mer usikkert.

– Langtidsfraværet betales av staten. Det oppmuntrer ikke arbeidsgivere til å få folk raskt tilbake i jobb. Det er ofte både vanskelig og kostbart for bedriftene å ha ansatte på gradert sykmelding. Men om de tar utfordringen og kostandene, blir også gevinstene store. Dessverre fungerer ikke systemet slik i det store og hele, forklarer Røed.

Men det er unntak. Det finnes enkeltbedrifter som er flinke til å tilrettelegge og som har et lavt sykefravær.

– Det jeg kan si er at bedrifter med lavt sykefravær trolig er arbeidsplasser med sterke normer. Disse kan enkelte ganger gå på tvers av de økonomiske tyngdekreftene, sier han.

Hva som skaper normer kan ikke Røed gi et kort svar på. Han viser til verdier som har med livssyn og kultur å gjøre.

– Slike normer kan ha en selvforsterkende effekt, både positivt og negativt. Der det er forventninger om god tilrettelegging ved sykefravær, vil de sette av tid og ressurser til det. De tar rett og slett kostnadene, uansett. Men slike arbeidsplasser er sjeldent mange nok til at vi ser effekten i våre statistikker, sier han.

"Det viktigste er at alle tenker at sykdom og uførhet godt kan være forenlig med å arbeide, at arbeid gir helse."

Flere uføretrygdede fortjener en jobbmulighet

Bare tjue prosent har i dag gradert uføretrygd. Røed mener at systemet med gradering må mer inn i uføreordningen. Flere kunne vært i jobb om ordningen med å kombinere arbeid og trygd var annerledes.

– Prinsippet må være at arbeidsgiver får det han betaler lønn for. Å bryte koblingen mellom uføregrad og arbeidstid er første skritt, sier han og forklarer:

– Om en person sliter med et normalt tempo og trenger lenger tid, må vedkommende få mulighet til det. Arbeidsgiver skal ikke betale for den ekstra tiden. Kostnadene må dekkes ved å øke uføregraden noe. Får vi til dette, vil langt flere enn i dag komme i jobb. Blir det mer lønnsomt for arbeidsgiver å tilrettelegge for medarbeiderne vil dette også forsterke de holdningene vi ønsker oss, understreker Røed.

Utfordres av grunnloven

Røed sier at i et velferdssystem bør fleste mulig få inntekten gjennom å delta i arbeidslivet. Som en kuriosa viser han til en paragraf i grunnloven:

«Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide.»

– Det viktigste er at alle tenker at sykdom og uførhet godt kan være forenlig med å arbeide, at arbeid gir helse, sier han. 

Les mer

idebanken

Sykefravær krever tett oppfølging

IA-avtalen har gjort mange virksomheter gode på tilrettelegging og oppfølging av sykefravær. Kontakten med sykmeldte blir prioritert. Engasjerte ledere og godt samarbeid holder trykket oppe. Da kommer resultatene.

idebanken

Ulike perspektiver på sykefravær

Sykefraværet i Norge er høyt sammenlignet med andre land. Ekspertene peker på forskjellige årsaker til sykefraværet og hva som skal til for å redusere det. Her er de viktigste perspektivene.