Hopp til innhold
Nettstedsøk
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

I Sverige har hele 15 prosent av de i arbeidsdyktig alder kognitive utfordringer. Mange har derfor behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Det skriver det svenske Arbeidsmiljöverket i en ny rapport.

Tallene fra den svenske rapporten viser at det er stort behov for god tilrettelegging for mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Mer hjernevennlige arbeidsplasser, om du vil. En kognitiv funksjonsnedsettelse kan være dårlig hukommelse, språkvansker (for eksempel dysleksi),  og konsentrasjonsvansker.

– Vi er dårlige på å tilpasse arbeidsplassen etter mennesker som har disse problemene. Mange skulle kunne jobbe, og mange vil også gjerne jobbe, men får ikke forutsetningene for det, sier Thomas Karlsson til det svenske arbeidsmiljøorganisasjonen Prevent.

Gjelder mange

Karlsson er professor ved universitetet i Linkøping. Han og er en av de som står bak rapporten. Der kommer det frem at hele 15 prosent av den svenske befolkningen i arbeidsdyktig alder (18-65 år) har en kognitiv funksjonsnedsettelse. Det betyr cirka 700 000 personer.

– Mange kognitive funksjonsnedsettelser blir verre dersom man ikke får utfordringer og trening, forklarer Karlsson.

Derfor må de det gjelder kan få god tilrettelegging, men også forståelse fra kollegaer og ledere har stor betydning.

Trenger kunnskap

– Det er viktig at kollegaer og andre rundt den det gjelder får opplæring i hva en kognitiv funksjonsnedsettelse innebærer. Ellers er det lett å mistolke vanskelighetene som mangel på engasjement, uforsiktighet eller samarbeidsvansker, sier Karlsson.

En lang rekke sykdommer kan gi opphav til kognitive funksjonsnedsettelser. Det kan være nevrologiske sykdommer som slag, parkinson og epilepsi, men også hjertesykdommer som diabetes type to, KOLS og hørselsnedsettelse. Kreft kan også være en årsak siden behandlingen kan gi inflamasjoner i hjernen, forklarer Karlsson.

Kan løses med enkel tilrettelegging

Hva som skal gjøres for at en arbeidsplass skal bli mer ”hjernevennlig” varierer fra person til person. Noen fungerer kanskje bedre med fleksible arbeidstider, andre trenger muligheter til å kunne hvile litt i løpet av en lang arbeidsdag. Andre igjen fungerer best med tydelige skriftlige instruksjoner. Et åpent kontorlandskap, med det som følger med av bakgrunnsstøy og avbrytelser, er en utfordring for mange, mener Karlsson.

– Jo mer åpent et landskap er, desto dårligere er det for mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Mange av de problemene vi har pekt på i rapporten, som for eksempel konsentrasjonsvansker, forsterkes i et slikt miljø. Mange med denne typen utfordringer vil derfor få det mye bedre dersom de kunne fått et eget kontor, sier han.

Du kan lese hele rapporten her.