Hopp til innhold
Søkeord
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Stress, å kjenne seg utmattet og føle at hukommelsen svikter. Det er symptomer hos en stadig større pasientgruppe. De beskrives i en avhandling fra Sahlgrenska akademin. Konklusjon: Disse pasientene kan trenge hjelp, men de har sjelden begynnende demens.

– Det blir stadig mer vanlig at personer tar kontakt med oss fordi de opplever å ha kognitive problemer. Men så viser det seg at de ikke har objektive tegn på sykdom selv etter en grundig utredning, sier Marie Eckerström.

Avhandlingen er en del av hennes medisinske doktorgrad ved institutt for nevrovitenskap, fysiologi og legitimert psykologi, Sahlgrenska Universitetssjukehus i Gøteborg.

Denne gruppen pasienter utgjør i dag en tredjedel av de som kommer til Minnesmottagningen ved sykehuset. Derfor ønsker man å vite mer om hvem disse er.

I sitt arbeide har Marie Eckerström fulgt et par hundre pasienter, kvinner og menn, i en gjennomsnittlig periode på fire år. Pasientene er ofte høyt utdannet, yrkesaktive og i denne sammenheng relativ unge, 50-60 år. Når de testes på sykehuset er minnefunksjonene intakte. I hverdagsmiljøet med krav om stadig å lære nytt, synes de likevel selv at de ikke fungerer.

– Vi fant at stressproblematikken var veldig vanlig. Pasientene forteller at de lever og har levd lenge under alvorlig stress. Dette påvirker sterkt de kognitive funksjonene.

Vanlig med stress

Undersøkelsen viser en sterk sammenheng mellom selvopplevde hukommelsesproblemer og stress. 7 av 10 i gruppen hadde opplevd alvorlig stress, utmattelsessyndrom eller depresjon.

– Vi fant at stressproblematikken var veldig vanlig. Pasientene forteller at de lever og har levd lenge under alvorlig stress. Dette påvirker sterkt de kognitive funksjonene. De oppfatter seg som syke og uroer seg for det. Dette gjelder spesielt de som har nære familiemedlemmer med demenssykdom og dette har gitt dem kunnskaper og grunn til uro, sier Marie Eckerström.

Minnesmottagningen er en del av instituttet og utreder de mistanker om begynnende demens hos de som søker hjelp. Parallelt driver instituttet forskning.

– Primært utreder vi mistanke om demenssykdom. Har pasientene ikke det, skal de ikke bli værende hos oss. Men de har ikke så mange steder å henvende seg. De faller mellom to stoler.

– Disse personene har ingen objektive tegn på demenssykdom. I stedet handler det ofte om stress, angst elle depresjon. 

Flertallet var stabile

Opplevde hukommelsesproblemer er vanlig og kan være et tidlig tegn på kommende demensutvikling. De i den undersøkte gruppen som hadde avvikende biomarkører i ryggvæsken (beta-amyloid, total-tau og fosfo-tau), var risikoen mer enn dobbel for å bli dårligere og å utvikle demens. For majoriteten fant man likevel ikke tegn på svekkelse etter fire år.

– Disse personene har ingen objektive tegn på demenssykdom. I stedet handler det ofte om stress, angst elle depresjon, sier Marie Eckerström.

En av ti med selvopplevde hukommelsesproblemer utviklet demenssykdom i løpet av undersøkelsesperioden. Det er en høyere andel enn i befolkningen ellers, men det er likevel lavt, mener hun.

– Dette handler jo ikke om hvem som helst som opplever å ha litt problem med hukommelsen til hverdags. Dette er mennesker som har søkt seg til en utredning fordi de opplever at de har alvorlige problemer, konstaterer Marie Eckerström.

Kilde: Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet

Les mer

idebanken

Meistring av stress er eit felles ansvar

Stress på arbeidsplassen er ikkje nødvendigvis negativt. Det viktige er at alle på arbeidsplassen saman førebygger skadeleg stress og samtidig set medarbeidarar i stand til å meistre det naturlege stresset.

idebanken

Fargeskjema gjør det lettere å snakke om stress

Med hjelp av et fargeskjema har ledere og kolleger i Næstved kommune i Danmark fått en god dialog om stress og arbeidspress. Nå vet de mer om hverandres stressignaler og hvordan de kan hjelpe hverandre.

idebanken

Når er stress skadelig?

Stress er et ord som brukes om alt fra å ha mye å gjøre til å oppleve et sammenbrudd. Når blir egentlig stress skadelig?