NAV møtte skolen med én stemme

– Vi grep tilretteleggingsgarantien begjærlig. Det er nå eller aldri. Anne Grete hadde av forskjellig årsaker vært mer eller mindre borte fra jobben i fire år. Hun hadde fått permisjon flere ganger og prøvd seg på aktiv sykmelding, sier Wenche Bjørkly, inspektør ved Prestvannet skole.

Vinn eller forsvinn

Helsesituasjonen til Vollstad var fortsatt uavklart og det så ikke lyst ut for karrieren som lærer. Selv ønsket Vollstad å være i jobb og var smertelig klar over at lærerjobben hang i en tynn tråd. Hun hadde vært gjennom utallige møter med NAV lokalt og med skoleledelsen.

– Vi kom aldri fram til kjernen i problemene og hva som måtte gjøres for at jeg skulle klare å stå i jobb, sier Vollstad. Siden skolen er IA-virksomhet, tegnet Bjørn Kleiven, den gang fersk prosjektleder for tilretteleggingsgarantien i Troms, en generell garantiavtale om tilrettelegging og oppfølging ved skolen. Han gikk i spissen for å kartlegge Vollstads situasjon og funksjonsevne, samarbeidet med hjelpemiddelsentralen, arbeidslivssenteret og NAV lokalt om løsninger og gjorde avtaler om hvem som gjør hva. Alt i forståelse med Vollstad og inspektør Bjørkly.

– Bjørn ble den samtalepartneren vi trengte for å komme videre. Han motiverte alle til å dra i samme retning. Selv om vi som arbeidsgiver har plikt til å legge til rette, er det flere som må ville det og være interessert. I skolen jobber vi i team hvor alle må bidra og bli tatt på alvor.

Kom i mål

– Tilretteleggingsgarantien bygger på arbeidsevnemetodikken som handler om individuell vurdering, kartlegging av situasjonen og hva som er problemet. Med garantien går vi videre og lover å trå til med det som NAV samlet sett kan bidra med, vi koordinerer tiltakene og følger opp. Det forløsende i Vollstads tilfelle var den helhetlige tilnærmingen og samordningen av virkemidlene. Mye ble gjort samtidig. Med fast kontaktperson og garantert oppfølging blir situasjonen trygg og forutsigbar, det kan være avgjørende for å komme i mål, sier Bjørn Kleiven.

For Anne Grete Vollstad kom i mål. I dag har hun vært i jobb som lærer i 40 prosent stilling i ett år, og hun har ikke hatt en eneste fraværsdag. Hun får rehabiliteringspenger mens hun venter svar på søknaden om 60 prosent tidsbegrenset uførestønad.

Vollstad har fått en god arbeidsstol, en ståstol og arbeidstiden er noe tilrettelagt. På grunn av dårlig gangfunksjon deltar hun på ekskursjoner kjørende i bil eller buss sammen med elever i samme situasjon. I stedet for uteinspeksjon i friminuttene, er hun innendørs sammen med elever som har det best inne – blant annet på grunn av nedsatt funksjonsevne. Et tilretteleggingstilskudd ble det første året brukt til kollegaveiledning en time i uken.

– Skolehverdagen har endret seg kolossalt på de årene jeg har vært borte. Å ha en kollega som jeg føler meg trygg på som veileder og diskusjonspartner, har vært utrolig verdifullt, sier Vollstad.

Frisk på jobben

Vollstad jobber andre hver dag og sier at hun kan strekke seg litt fordi hun vet hun har fri neste dag.

– Jeg er frisk når jeg er på jobb, det forventer alle og jeg kanskje aller mest. Teamarbeidet har bidratt til å løfte meg. Jeg får stadig nye utfordringer og det oppfatter jeg som et signal på at jeg blir regnet med og tatt på alvor. Tidligere så jeg fram til å øke stillingsprosenten. Wenche som har vært og er en fantastisk støtte, har lært meg at jeg ikke skal hige etter det ennå. Ikke gap over alt på en gang, ta et utviklingsområde om gangen, er hennes råd. Nå nyter jeg å være i et godt miljø og få bruke kunnskapen min og har fokus på å gjøre en god jobb i 40 prosent stilling, sier Vollstad.

På Prestvannet skole er det en fanesak å inkludere barn som har nedsatt funksjonsevne. Et naturlig mangfold av elever og lærere skaper sunne holdninger, mener inspektøren.