Gå til hovedmeny, Alt + h + linjeskift
Gå til innhold, Alt + i + linjeskift
Gå til relatert innhold, Alt + r + linjeskift

Intervju med Gro Johnsrud Langslet

Grunnlegger av LØFT i organisasjoner

Publisert: 16.12.2009
Gro-Johnsrud-Langslet--1

Gro Johnsrud Langslet: - LØFT er et alternativ til problemsnakk, alle kartleggingene og spørreskjemaene

LØFT – løsningsfokusert tilnærming - er kanskje noe av det mest nyskapende og fruktbare innenfor organisasjonsutvikling og arbeidsmiljøarbeid de siste ti årene. Vi gjenkjenner tilnærmingsmåten lettest på benevnelser som ”skalaspørsmål”, ”mirakelspørsmål”, ”de første tegn på måloppnåelse”, ”kloke grep” osv.

Grunnlag i familieterapien

Tilnærmingen ble del av norsk familieterapi mot slutten av 1980-tallet. Gro Johnsrud Langslet tok den med over til arbeidslivet i begynnelsen av 90-tallet, og har hatt en usedvanlig suksess og gjennomslag med denne måten å tenke og arbeide på. LØFT er uttvilsomt en sterk ”merkevare”.

I anledning nylansering av Idebankens faktaark om LØFT har vi spurt Gro Johnsrud Langslet hvor LØFT står i dag.

- Da jeg begynte å arbeide som psykolog i 1983, opplevde jeg mange begrensninger ved tradisjonelle psykologiske metoder. Jeg syntes ikke jeg fikk til så mye, inntil jeg begynte å praktisere løsningsfokusert tilnærming i familieterapi i 1993, som et resultat av 2-dagers opplæring med Insoo Kim Berg. Endelig fant jeg innfallsvinkel som lot til å virke. Og som var morsom! Det var en befrielse.

Ennå få som behersker metoden

- LØFT er enkelt, men ikke lett! sier hun med trykk. Hun forklarer det paradoksale utsagnet med at de løsningsfokuserte framgangsmåtene i seg selv er enkle, men de er likevel svært krevende å få til. Det kreves årelang trening å bli god i dette. Alt for mange har oppfattet tilnærmingsmåten som en ren oppskrift, og regner med at resultatene kommer automatisk bare man stiller LØFT-spørsmål. Det er svarene som styrer valg av spørsmål, ikke omvendt. Det er bare effekten av det du gjør som viser om dette er klokt eller ikke. Du vet det ikke på forhånd.

- Det er tusenvis rundt om i landet som mener de kan, og anvender, LØFT. Men jeg kjenner bare til noen få som behersker tilnærmingsmåten til fulle. Mange er flinke til å undervise i hva dette er, men mangler de ferdighetene som trengs for å ”danse” elegant sammen med parter som ønsker å finne nye løsninger på fastlåste problemer. Og det at man, selv om man ikke har ferdighetene inne, likevel påberoper seg å beherske LØFT, er min frustrasjon nå.

Som å spille piano

Gro Johnsrud Langslet sammenligner LØFT med pianospill. - Det er lett å få lyd i et piano, men å spille bra er noe helt annet. På samme måte er det langt fra nok å lære seg LØFT-spørsmålene og tro at man er kompetent. For å få LØFT til å bli en kraftfull tilnærming, må det øves, øves og atter øves. Det er som å lære seg et nytt språk, eller begynne å spille et nytt instrument. Min oppfatning er at kun de som virkelig har lyst til å legge ned det arbeidet som trengs for å bli god i faget, skal anvende innfallsvinklene. Ellers vipper det lett over til å bli overflatisk og bagatelliserende.

Hvorfor har LØFT fått så stor gjennomslag?

- Det var nok riktig timing. Mange var lei av alt problemsnakket, alle kartleggingene og spørreskjemaene. De følte at de ikke kom noe vei, de kjente seg ikke igjen i handlingsplanene, og ofte ble disse heller ikke fulgt opp. LØFT ble et alternativ, en slags motbevegelse. Tilnærmingsmåten virket enkel å bruke fort. Veien fra spørsmålene til konkrete tiltak virket kort. Men så enkelt er det dessverre ikke. Etter hvert er det også mange som sier de jobber løsningsfokusert, men som holder på med noe helt annet. Effekten blir ofte forgylling av møkk.

Å forgylle møkk?

- Det som opprører meg er at så mange har mistolket og gir et inntrykk av at ”nå skal vi ikke lenger snakke om problemene, bare om det positive.” Som om problemer ikke finnes!

For eksempel når en veileder ber noen å bedømme en situasjon eller problem ved hjelp av skalaspørsmålet. Dersom svaret blir tre, er det en del veiledere som sier: ”Så bra du sier tre og ikke to!” Eller de sier at ”ja, ja dette er vel et problem, men det må vel være noen positive sider også?” De forgyller møkk, fordi de ikke vil forholde seg til det som er vanskelig. Dette er det jeg er mest kritisk til, slik det har utviklet seg. Utgangspunktet er mange ganger frustrasjon, lidelser, mørke sider. Dette må tas på alvor, en må anerkjenne smerten. Ellers blir det veldig lett overflatisk. Kunsten er å gå inn i det vonde uten å bli problemorientert. Det handler om å vise empati og skape tro.

Å lytte skjevt

- Alle historier er doble historier. Dersom en person forteller meg noe som oppleves tøft, kan jeg for eksempel lytte ”skjevt” etter baksiden av problemhistorien. Det betyr at jeg må lytte etter hva problemeier forteller om sine egne mestringsstrategier, løsningsstrategier og kloke grep, og bidra til å skape økt bevissthet om betydningen av disse.

- Det er nok riktig at det festet seg et bilde i starten at LØFT er en grei framgangsmåte, som virker med enkle midler, uavhengig av hvem som praktiserer den. Men det er kvaliteten på pianisten som bestemmer om du kan nyte musikken eller ikke, ikke om hvorvidt flygelet virker godt.

Fortsatt ståsted i psykologien

- Jeg er utdannet psykolog. Det er ikke lett å legge fra seg alt man har lært gjennom sju års studier, studier som dels er fundert på helt andre antakelser og innfallsvinkler enn de som gjennomsyrer LØFT. Kanskje er det derfor mange psykologer finner seg lite bekveme med å arbeide strikt løsningsfokusert. Så jeg representerer nok en klar alternativ retning i faget. På en måte har for eksempel førskolelærere bedre utgangspunkt for å adoptere LØFT enn psykologer. Førskolelærerne er vant å tenke at de skal styrke barns ressurser, se etter hva barna kan, gi de positiv feedback osv. Mer overraskende er at LØFT også går hjem for eksempel blant en del ingeniører. De er jo vant å påpeke avvik, finne og rette opp feil osv. Men mange tenner på skalaspørsmålene, og noen får aha-opplevelser når de kan forstå tallene som ”resultatindikator”. Da er de i gang! De er vant å sette mål og se etter tegn på at det går fremover.

 Og i musikken…

- Det handler mye om å kunne improvisere. Det har jeg lært som pianist. Musikk griper og språk forhekser! For kort tid siden hadde jeg en gruppe på tretti ledere i to dager. Da svingte det! LØFT er mer improvisasjon og dans enn metode. Når vi lykkes, lager vi kunstverk sammen. Skaper ting der og da. Vi holder på med lidenskap. Bak problemer og høydepunkter ligger det mye lidenskap. Det er ikke snakk om sterke og svake sider. Det er ikke SWOT og slikt.

Intervjuet er over og Gro Johnsrud Langslet viser meg de to flyglene som står inne i den andre stuen. Hun åpner lokket og inviterer meg til å prøve klangen. Det er enkelt, men bra blir det ikke denne gangen, med liten tid til rådighet.

 

Tekst: Idebanken