100 prosent mot alle odds

Da Ramberg Stav var 28 år og nyutdannet sykepleier, begynte legene å forberede henne på et liv utenfor arbeidslivet. Hun har totalprotese i venstre skulder og avstiving i høyre skulder, hvilket medfører både smerter og begrenset bevegelighet.

Like vilkår

Stav kunne umulig jobbe som sykepleier, og tok derfor etterutdanning i ledelse. Siden 1998 har hun jobbet som rådgiver i offentlig forvaltning og produserer på like linje med sine medarbeidere. I april 2007 søkte hun stillingen hun nå har, i konkurranse med 48 andre.

– Jeg ble ansatt på kompetanse, ikke på sympati, sier hun stolt.

Selve jobbintervjuet ble gjennomført fra sykehussengen.

Full åpenhet

Noe av det første hun gjorde da hun tiltrådte var å si ifra om sin funksjonshemming.

– Min funksjonshemming er ikke så synlig. Derfor snakket jeg med både ledelsen og mine kolleger. Til kollegene fortalte jeg at jeg kunne komme til å trenge hjelp til f.eks. påkledning og bæring. Til ledelsen var jeg tydelig på at jeg kom til å trenge tilrettelegging. Det har aldri vært noe problem, sier hun med et smil.

Selvfølgelig tilrettelegging

Både arbeidsgiver og kollegene satte pris på åpenheten Stav viste.

– Det er lettere å forholde seg til åpenhet, sier underdirektør Terje Krogh.  – Jeg tenkte ikke på handicapet, men på at vi hadde fått en ressurs inn i avdelingen. Det er svært berikende å ha Siri hos oss, fortsetter han.

Han understreker også at tilrettelegging er en selvfølge hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, som har vært IA-virksomhet siden starten i 2001.  

Funksjonsfremmende arbeidsplass

Ramberg Stav forteller at hun aldri har følt seg som en byrde i sin nåværende jobb.

– Jeg er fullverdig ansatt i en fullverdig jobb, sier hun fornøyd. – Men samtidig er jeg fast kunde både hos hjelpemiddelsentralen og på smertesenteret på St. Olavs Hospital.

Noen morgener har hun så vondt at bare det å komme seg ut av sengen er en stor utfordring. Da er det spesielt godt å komme til en jobb som forstår, sier hun.

– Det har så mye å si at arbeidsgiveren er positivt innstilt. Jeg har folk rundt meg som har en bevisst holdning til meg som funksjonshemmet. Det medfører at jeg ikke føler meg som det, avslutter hun med et smil.