Trinn 4: Konklusjoner og anbefalinger
For å lykkes i sykefraværsarbeidet kreves det forankring i alle ledd, systematikk, tilstrekkelig informasjon og kompetanse og ressurser.
Sykefraværsarbeid er en strategi med to ben – forebygging og rehabilitering.
Det første er tiltak som skal forhindre
sykefravær, det andre er tiltak som gjør eventuelle sykefravær kortest mulig.
Det argumenteres for tre «resepter»: mer kunnskap, bedre oversikt og bedre sammenheng og helhet i tilbudet. Dette vil igjen bidra til bedre kommunikasjon mellom alle involverte.
Vi anbefaler derfor at de som er engasjert i sykefraværsarbeidet bruker tid og holder oppmerksomheten rettet mot følgende områder:
Idealene:
Verdier og tenkemåter som er knyttet til oppfølgingen av sykmeldte.
Tre arenaer:
Arbeidsplassen har rollen som hovedarena, NAV og helsetjenesten er biarenaer. I tillegg kommer livsarenaer, som er hjemme-, fritids- og samfunnsarenaen ellers.
Aktørene:
Hovedaktørene er ansatte og ledere, biaktører er interne gode hjelpere og eksterne gode hjelpere. Ledere har en spesiell sentral rolle i arbeidet.
Situasjonene:
Situasjonene for sykmeldte kan enten være på jobb, delvis borte, helt borte, eller tilbake eller også permanent borte:
”På jobb” innebærer varslekontakt,
”Tilbake” innebærer vedlikeholdskontakt og
”Permanent borte” avviklingskontakt.
Situasjonene ”helt borte” og ”delvis borte” innebærer bry-seg-kontakt, sikre-driften-kontakt og problemløsningskontakt.
(se heftet Raskt tilbake)
Problemene:
Det finnes ulike typer kunnskap som bidrar til forståelsen av helseplager og fravær.
Løsningene:
Potensielle løsninger på fraværsproblemer er definert som sykefraværstiltak og klassifisert som basistiltak, persontiltak og prosjekttiltak. Basistiltak er rettet mot virksomhetens struktur, kultur og prosesser, persontiltak er rettet mot personer i virksomheten, og prosjekttiltak er rettet mot prioriterte grupper/områder og problemgrupper/problemområder i virksomheten.
