Et raust og inkluderende miljø

Line Aagedal kom til Ariel foto som 17-åring for ti år siden. Hun fant seg ikke til rette på videregående og kjente at det var en arbeidsplass hun trengte. Gjennom NAV (den gang arbeidskontoret) kom hun i kontakt med Sissel Thome. Med halv jobb hos Ariel Foto gjorde hun seg ferdig med videregående på kveldstid. Nå er hun grafisk designer og har ansvar for årbøkene. Per-Christoffer Nekstad begynte for ett år siden og har fast jobb nå. Han er alt–mulig–mann og har mange typer oppgaver. Nekstad har maskin- og mekanikerlinje fra videregående, har truckførerbevis og har jobbet som gulvlegger og i byggevarebedrift. En skade satte en stopper for begge arbeidsforholdene og i flere perioder har han gått på yrkesrettet attføring.

Mer åpenhet med årene

– Da Line kom, informerte jeg bare ganske kort at Line var en sårbar, ung jente som vi skulle gi støtte og ta godt vare på. Det gikk veldig fint, alle ble fort glade i Line, sier Thome. Line Aagedal legger til:
– Den første tiden kjørte jeg med en av damene til og fra jobb. Det gjorde at jeg fikk god kontakt med én og det ble en innfallsvinkel til å bli mer kjent med flere. Det føltes trygt og godt for meg, sier hun.
– Vi er voksne mennesker og de fleste av oss har erfart at livet har oppturer og nedturer. Vi er blitt mer tolerante og åpne med årene og har lært at vi må gi hverandre næring for å vokse. Det er blant annet å bry seg om, skape trygghet, ta og gi ansvar og få mulighet til å utvikle seg i jobben, sier Thome.

En moden frukt

Per-Christoffer Nekstad lå hjemme med vond fot og lengtet etter en jobb. Han følte seg ubrukelig og var nær ved å gi opp. Ikke langt unna satt Thome. Hun hadde tatt kontakt med NAV og tilbudt en praksisplass for et ungt menneske som av en eller annen grunn ikke hadde fått skaffet seg jobb selv.  Ariel Foto hadde planer om å utvide årbokavdelingen og tenkte det kunne passe med en ungdom som mestret data. Da Nekstad banket på døra hos Thome, hadde det gått tre kvart år – men bedre sent enn aldri. Det ble et godt møte. Motivasjonen til Nekstad var på topp. Og kjemien stemte.
– Det var et fantastisk møte, Per boblet over av energi. Han hadde ikke datakunnskaper som vi egentlig var ute etter, men jeg falt pladask for energien hans. Når det kom til stykke trengte vi like mye en praktisk mann, og Per begynte med alt fra kundeservice til oppussing av lokalene våre. Karakterene fra skolen var så som så, men jeg så jo at det var en annen gutt jeg hadde foran meg. Og det har jeg fått rett i. Er det én som alltid er presis, som holder pinlig orden og som ivrig tar fatt på nye oppgaver, så er det Per. I tillegg er han en jovial og morsom, en gledesspreder i miljøet vårt – og det er gull verdt, sier Thome.

Viktig å vise seg fram

Uten en praksisplassordning hadde verken Aagedal eller Nekstad fått jobb hos Ariel Foto. Det er viktig for Thome å få folk ut av stønadssystemet når de mestrer arbeidet.
– Det er en fin ordning, det gir mulighet til å få vist seg fram. De fleste av oss har skjulte talenter som kommer fram i gode og inkluderende miljøer. Line kom hit som et friskt pust, ung og engasjert. Med Per gikk det enda raskere å bli inkludert, vi hadde kanskje lært gjennom prosessen med Line. Vi har lært noe annet også, og det er å sette mer pris på at vi har en jobb å gå til. Den som har lengtet etter en jobb, vet å utrykke takknemlighet. Per gjør det. Det er en holdning som sprer seg og det hever arbeidsmoralen vår, sier Thome, som ikke vil ha på seg at de ansatte ikke står på. Det må de og det gjør de. Selv om den tidligere læreren er en omsorgsfull leder, er hun også opptatt av bunnlinjen.
Tar samfunnsansvar
I Vestby er det mange mennesker uten arbeid. Thomes råd til NAV er å ta kontakt med det lokale næringslivet. – Inviter oss til dugnad, vi skal inkludere dem. Vi er som mennesker flest utstyrt med sosialt instinkt og vi liker å bidra. Ikke fordi vi tjener penger på ordningene. Det virker nesten som om NAV vegrer seg for å ta i bruk sine egne ordninger fordi de i utgangspunktet tror bedriftene skal misbruke dem. Følg opp bedriftene og gjør ordningene mindre byråkratiske. Sammen kan vi få til mye mer.